Religion

– Islam og norsk lov stemmer overens

Minhaj konfliktråd føler seg ikke truffet av bekymringen for familierådgivning uten offentlig regi. Basim Ghozlan reagerer derimot.

Bilde 1 av 3

– Vi følger loven og varsler myndighetene ved vold eller livstruende trusler. Min erfaring er at norsk og islamsk lov stemmer overens, sier Ejaz Ahmed Waraich.

Styrelederen i trossamfunnet Minhaj-ul-Quaran International Norge har som tidligere leder for Minhaj konfliktråd lang erfaring med familierådgivning.

Legitim bekymring

Folk med innvandrerbakgrunn fra såkalte «æreskulturer» bruker ikke familievernet ved konflikt i familie eller forhold, skrev Vårt Land mandag.

De søker heller råd og mekling i storfamilien eller hos religiøse tillitspersoner. Flere eksperter er bekymret for om kvinner og barns rettigheter ivaretas godt nok her.

Wareich mener bekymringen er legitim, men at den ikke rammer de kursede meklerne hos Minhaj. Søker man hjelp hos enkeltpersoner, er det derimot vanskeligere å vite om de er proffe og om de henviser folk videre til rette etat, mener han.

– Det er jo ikke oppgaven deres. Folk kan gå glipp av bistand og rettigheter, for eksempel fri rettshjelp.

LES OGSÅ: Laila fant ut på verste vis at ektemannen var utro

Kompromiss

Flere Vårt Land har snakket med uttrykker bekymring for at uformell mekling kunne gi én part flere rettigheter enn den andre ut fra kjønn eller alder. For eksempel ved at en kvinne overtales til å bli litt lenger i ekteskapet. Wareich kjenner seg ikke igjen i dette.

– I en dialog søker vi kompromiss, men går det ikke, så går det ikke. Om noen foreldre vil gifte bort en ungdom mot hans vilje, forteller vi at du etter islam og norsk lov kan velge ektefelle selv. Og vi sier at det er hyggelig å få med seg de foresatte, så man kan dele sin glede.

LES OGSÅ: Moské satte norsk lov til side

– Ikke dumme folk

Forstanderen Basim Ghozlan ved Rabita-moskeen i Oslo blir stadig bedt om råd eller om å mekle i familiekonflikter. Han reagerer på det han ser som en umyndiggjøring av dem som søker råd hos ham.

– Enkelte vil redde folk fra seg selv, fra dårlige råd. Folk må slutte å tro at det er snakk om dumme mennesker som ikke vet hva de går til. De vet hva de gjør og ønsker denne typen samtaler, sier Ghozlan.

Han sier «mange synes å ha et feil bilde av hva som skjer i en moské». Den uformelle meklingen skjer faktisk sjeldent i regi av moskeen, men ved at folk tar kontakt med personer fra moskeen – slike som han.

– Vi er alle enige om å beskytte folk rettigheter og at alle skal ha det bra. Så vidt jeg vet vil ingen råde en kvinne til å holde ut om hun blir slått, hånet eller krenket av ektemannen. Noen der ute tror at en imam kan gi et slikt råd. De vet ikke hva de snakker om, sier Ghozlan.

LES OGSÅ: Lei av muslim-merkelappen

På fritiden

Å være forstander er frivillig arbeid. Familiemeklingen skjer på fritiden, er uformell og kan for eksempel foregå hjemme hos familien det gjelder, forteller han.

Hva slags saker får du?

– Det siste året har de vært litt mer alvorlige og hatt noe med religion å gjøre.

– Hvordan da?

– Si at en jente og gutt har lovet hverandre å gifte seg. Så skifter jenta mening før ekteskapet er inngått. Er det greit? Hva skal hun gjøre om hun har dårlig samvittighet for å si det til ham, fordi hun ikke vil fornærme eller såre ham?

Ghozlan understreker at han aldri sier til noen at de ikke har lov til det ene eller andre.

Ville du meldt ifra til politiet eller barnevernet om du mistenkte familievold eller grov omsorgssvikt?

– Om jeg melder det til politiet vil folk nøle med å kontakte meg i framtiden. Derfor er det viktig å vurdere ting fra sak til sak. Jeg ville nok slått alarm hvis jeg fatter mistanke om en som har planer om å slå, sier forstanderen, som sier at «slike dilemma er litt vanskelig å håndtere».

Les mer om mer disse temaene:

Andreas W. H. Lindvåg

Andreas W. H. Lindvåg

Andreas W. H. Lindvåg er politisk reporter i nyhetsavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Religion