Iransk feminist kritisk til norsk hijab-boikott

– Å boikotte Iran hjelper ikke. I stedet skulle hun dratt til Iran uten hijab og protestert, sier den er iranske journalisten og kvinnen bak Facebook-siden «My Stealthy Freedom», Masih Alinejad til Vårt Land. På Facebook-siden inviterer hun iranske kvinner til å poste bilder av seg selv uten hijab, og med håret flagrende fritt, som en protest mot den iranske hijab-loven. Siden har fått internasjonal oppmerksomhet og mer enn en million «likes».

Begrunner med at hun er feminist

I desember i fjor ble statssekretær i Olje- og energidepartementet Ingvil Smines Tybring-Gjedde (Frp) bedt om å dra på tjenestereise til Iran, for å fremme norske oljeinteresser. Da hun ble kjent med at kvinner ifølge iransk lov må bruke hijab, avlyste hun reisen. Statssekretæren forklarer valget med at hun ikke kunne gå på akkord med sin egen samvittighet.

– Som feminist kunne jeg ikke gjennomføre et slikt oppdrag under de premissene som ble forelagt. Saken ble nøye vurdert av meg i samråd med mine kollegaer. Det viktigste var at oppdraget kunne gjennomføres uten at jeg måtte gå på akkord med min samvittighet, sier Smines Tybring-Gjedde.

LES OGSÅ: Vil stille kvinnekrav til trossamfunn

Strenge straffer for hijab-lovbrudd

I Iran er det pålagt for kvinner å bruke hijab, også for ikke-muslimer. Lovbrytere kan straffes med fengselsstraff eller piskeslag. Utenriksdepartementet (UD) råder nordmenn som reiser til Iran om at «det er meget viktig å følge den islamske kleskoden. Kvinner må dekke til hår og bar hud. Menn må bruke langbukse.»

Kommunikasjonssjef i UD, Frode Overland Andersen, sier det likevel er opp til hver enkelt ansatt i departementet hvorvidt de ønsker å følge lokale skikker for klesdrakt når de utfører oppdrag for UD.

Boikott virker mot sin hensikt

Nå håper Smines Tybring-Gjedde at boikotten bidrar til mer bevissthet om tildekking av kvinner. Alinejad tror derimot at statssekretæren har latt det iranske regimet vinne.

– Å boikotte iransk hijab-lov fra Norge er ikke en sann, feministisk handling, og virker mot sin hensikt. Den iranske regjeringen vil ikke at kvinner skal komme på statsbesøk. De ser helst at det bare kommer menn, sier aktivisten.

I stedet mener Alinejad at Smines Tybring-Gjedde burde ankommet landet utildekket, og mest sannsynlig blitt deportert fra flyplassen umiddelbart. En slik protest ville hatt mye større gjennomslagskraft og nådd verdenspressen.

– Hvis det er frihet vi vil ha må vi reise til Iran, utfordre regimet og kreve våre rettigheter. Vi trenger modige, kvinnelige politikere som kan reise til Iran og protestere, sier Alinejad.

LES OGSÅ: Kvinnekamp med koranen

Europeiske ministre forsvarer klesvalg

Europeiske, kvinnelige statsråder har den siste tiden måttet forsvare klesvalgene sine under statsbesøk til muslimske land. I desember i fjor nektet Tysklands forsvarsminister, Ursula von der Leyen å bruke det saudiarabiske heldekkende plagget abaya da hun besøkte landet. Til tyske Das Bild sier Leyen:

– Ingen kvinner i min delegasjon må bære abaya. Retten til å velge dine egne klær er en rett delt av kvinner og menn. Det irriterer meg når kvinner blir dyttet inn i en abaya.

Denne uka ble det bråk i Sverige etter at handelsminister Ann Linde besøkte Iran. Feministen Linde brukte hodeslør under hele det offisielle besøket, noe som førte til storm på sosiale medier. Den svenske regjeringen ble blant annet anklaget for ikke å ta kvinners rettigheter på alvor. Linde svarer at hun ikke syns noe om å bære slør, men at hun ikke ville bryte iransk lov, ifølge Aftonbladet.

En vurdering man må ta

Professor i Midtøstenstudier, Berit Thorbjørnsrud, har studert bruk av slør i den muslimske verden. Hun forstår at diplomati noen ganger kan kollidere med ideologi.

– Man kan spørre seg hvorfor en norsk tjenestekvinne skal tilpasse seg regler i Iran som hun er uenig i. Samtidig, hvis det er viktige nasjonale ting man skal avsted å snakke må man kanskje vurdere hvor viktig dette sløret er i den store sammenheng. Det kommer kanskje an på hvor avgjørende statsbesøket er for om man bruker det eller ikke, sier Thorbjørnsrud.