Nyheter

Irans reformvennlige håper på comeback

Med drahjelp fra atomavtalen håper Irans moderate krefter å gjenvinne makten i nasjonalforsamlingen. Men mange velgere tviler på at deres stemme kan tøyle det konservative prestestyret.

President Hassan Rouhani er avhengig av at hans allierte fosser inn i parlamentet dersom han skal kunne leve opp til sitt omdømme som pragmatisk og innfri løfter om mer frihet.

– Rouhani konsentrerte seg om atomavtalen fra dag én, og her har han innfridd. Men det tok mye tid, og de andre løftene om mer frihet til folket har ikke blitt innfridd, sier 31 år gamle Bahram fra Teheran til NTB.

Tekstforfatteren, som ikke vil ha etternavnet sitt på trykk, er en av de mange som stemte på Rouhani i 2014, men som er skuffet over at Iran på ingen måte har blitt et mer demokratisk land siden.

LES MER: Slik fungerer Irans politiske system

Konservativt rigg

I dag er det iranske parlamentet dominert av konservative og ytterliggående politikere som motsetter seg ethvert reformforslag.

Over 6.200 iranere, hvorav nesten 600 er kvinner, kjemper om de 290 plassene i nasjonalforsamlingen i valget neste uke. Rouhani har lovet folket et fritt valg, men Irans konservative maktorganer har også i denne omgang hatt et solid grep om valget i god tid før stemmelokalene åpnes.

Det mektige Vokterrådet, som siler kandidater til parlamentsvalget, har ekskludert halvparten av de over 12.000 som registrerte seg. En stor andel av dem som ikke tilfredsstiller de geistlige, er dessuten reformvennlige, moderate, liberale og kvinnelige kandidater.

LES MER: Antall henrettelser i Iran er doblet

Dragkamp

De konservatives dominans i parlamentet skyldes at moderate og reformvennlige kandidater boikottet valget i 2012. Det gjorde de i protest mot det omstridte gjenvalget av Mahmoud Ahmadinejad tre år tidligere, da store gatedemonstrasjoner mot valgfusk endte i blodbad.

Rouhanis første par år i føresetet har vært preget av en tilsynelatende evig tautrekking med sterke ytterliggående krefter som ikke ønsker reformer.

Irans øverste leder Ali Khamenei og det erkekonservative, ikke-valgte Vokterrådet har siste ord i iransk politikk. Rouhani trenger like fullt en moderat triumf før presidentvalget neste år, og hans allierte blir trolig belønnet av velgerne for sanksjonslettelsene som fulgte med atomavtalen.

– Rouhani har en tydelig reformagenda, og det blir mye lettere for ham å gjennomføre denne hvis han har at vennlig innstilt parlament, sier seniorforsker Kjetil Selvik ved Christian Michelsens institutt til NTB.

LES MER: «Avtalen er bedre enn alternativet»

Allianse

Mandag denne uka ble det klart at reformvennlige og moderate kandidater stiller med ei felles liste. Selv om de har langt færre kandidater, kan det styrke dem i konkurransen mot ytterliggående og konservative kandidater, som fortsatt er splittet.

Da Rouhani ble valgt i 2013, var det i stor grad takket være støtten fra mange kvinner og unge iranere. Løftene om mer frihet og rettigheter appellerte spesielt til dem. Men mange kjernevelgere føler seg sviktet, for det har vært få eller ingen lyspunkter for dem som håper på større sosial, kulturell og politisk frihet.

Bahram mener alle kandidatene som kunne ha representert folkets sanne stemme, er utestengt. Likevel vil han stemme på en av Rouhanis allierte.

– Valg i Iran har for folk flest alltid stått mellom dårlige og verre kandidater, sier 31-åringen. (©NTB)

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter