Intens polsk-israelsk holocaust-krangel

Tidligere israelsk utenriksminister Tzipi Livni betegnet torsdag det polske lovforslaget som «uakseptabelt og som å spytte Israel i ansiktet to ganger». Likud-statsråd Yisrael Katz ber på sin side om at Israel tilbakekaller landets ambassadør til Polen i protest.

LES MER: Vil ha fengselsstraff

Fengsel opptil tre år

Den nye loven innebærer at den som omtaler nazistenes leirer i Polen som polske, eller som beskylder Polen for å ha vært delaktige i Nazi-Tysklands forbrytelser, kan straffes med bøter eller fengsel i inntil tre år. I så fall kan man straffes for å omtale konsentrasjonsleiren Auschwitz som polsk.

Det polske senatet vedtok forslaget med 57 mot 23 stemmer, og det er nå opp til Polens president Andrzej Duda om han vil nedlegge veto eller signere loven.

Duda har sagt at Polen ikke kan tillate at landet og polske borgere blir hetset gjennom «falske anklager» om at polske myndigheter hadde ansvar for nazistenes gjerninger, men har også erkjent at polakker stod bak onde handlinger mot jøder.

LES MER: Antisemittisme i Norge

Slår tilbake med lovforslag

I Israel er det sinne og frustrasjon over at Polen har gått videre med forslaget, tross løfter om dialog med israelske myndigheter først.

– Det polske senatet har gitt landet den tvilsomme ære å være den første staten som institusjonaliserer holocaust-fornektelse i lovgivningen, hevder Knesset-parlamentarikeren Itzik Shmuli fra Sionistunionen.

Shmuli vil ha israelske lovendringer som har flertall i Knesset. Han foreslår at Israel skal tilby juridisk hjelp til de som måtte bli rammet av den polske loven, og vil utvide Israels eksisterende lovforbud mot såkalt holocaust-fornektelse til å omfatte fem års fengselsstraff for alle som fornekter eller minimerer rollen som nazistiske samarbeidspartnere, inkludert polakker, spilte i forbrytelser begått under holocaust.

Hvitvasking av polsk historie?

Flere israelske politikere og historikere frykter at det polske lovforslaget legger opp til en «hvitvasking» av Polens historie, ved å underslå polsk antisemittisme som omfattet direkte likvideringer av tusenvis av jøder under krigen, og der mange polakker var kollaboratører med de tyske nazistene.

De fleste historikere er like fullt enig i at uttrykket «polske dødsleirer» ikke er dekkende. Lars Lien ved HL-senteret mener uttrykket «polske dødsleirer» er problematisk, og at betegnelsen bør være «konsentrasjonsleirer i det naziokkuperte Polen».

LES MER: Holocaust i Norge

Millioner av polske ofre

Det samme sier den ledende israelske holocausthistorikeren Michael Berenbaum. Han påpeker at polakkene verken bygget eller bemannet leirene:

– Faktisk var en av de tre delene av Auschwitz en fangeleir for polakker.

Samtidig er Berenbaum forarget over at lovforslaget bidrar til en forvrengning av historien, og at tre generasjoner polakker nå opplever å ha blitt løyet til om krigshistorien: Først av nazistyret, så av det polske kommunistregimet, og nå også under en demokratisk valgt regjering.

Under den tyske okkupasjonen av Polen ble seks millioner polske borgere drept, halvparten polske jøder.

LES MER: Auschwitz smuldrer opp

Kan undergrave ytringsfriheten

Det polsk-israelske forholdet ble ikke bedre da en direktør for statlig polsk TV-kanal slo frampå om at man like gjerne kunne kalle Auschwitz en «jødisk dødsleir» som en «polsk dødsleir», angivelig fordi det tyske naziregimet satte jødiske fanger til å utføre driftsoppgaver i leiren.

Talskvinne Heather Nauert i amerikansk UD sa forleden at USA har forståelse for at uttrykk som «polske dødsleirer» er upresise, misvisende og sårende.

– Vi er likevel bekymret for at dette forslaget, dersom det trer i kraft, kan undergrave ytringsfriheten og det akademiske ordskiftet, sier Nauert.

Yad Vashem holocaust-minnesenteret i Jerusalem er blant kritikerne av forslaget. I en uttalelse er de spesielt kritisk til elementer i lovforslaget som vil gjøre det forbudt å snakke om den polske befolkningens deltakelse i naziforbrytelser.

LES MER: Polens ambassadør i Norge ville endre museumstekst