'Intellektuell betyr nysgjerrig, og det skal vi være.'

– Åshild Mathisen, du tror kanskje dette skal bli et koselig nyttårsintervju med en av dine undersåtter, like tannløst som en samtale med de kongelige?

– Noe sånt, ja. Det må være lov å håpe!

– At Deres Majestet liksom skal si noe om Vårt Lands meritter og ambisjonsnivå, mens journalisten nikker ettertenksomt?

– Det hadde vært fint. Men jeg frykter at det ikke blir helt sånn.

– Nei vel. 2017 var året da kristne og norske verdier plutselig ble et stridsspørsmål i valgkampen. Hvorfor?

– Jeg skal ikke ta på meg å ha hele svaret. Men det må ligge noe i at vi lever i et globalisert samfunn der vi blir konfrontert med at vår identitet bare er en blant veldig mange. Da blir verdier viktig. Det fremmede gjør at vi ønsker å definere, kanskje revitalisere, vår egen arv og identitet – og finne ut hva som er spesielt med «det norske» i dette mangfoldet, og hva det innebærer å ha et kristent verdigrunnlag.

[ Les flere saker og kommentarer om 2017 her ]

– Vi journalister skal gjerne finne konfliktene. Men religionsdebatten er allerede nokså amper. Hvordan bør Vårt Land navigere i dette landskapet?

– Vårt ansvar er, for å si det litt flott, å søke sannhet og innsikt. Jeg mener vi bidrar til å motvirke polarisering. Vi skriver kritiske saker om kristne og muslimske miljøer, men vi leter også etter de grå nyansene som utfordrer fordommene våre. Det bekymrer meg at det som skaper sterke følelser får stor trafikk på sosiale medier. Da vi intervjuet en tidligere læstadianer om Tysfjord-sakene, sa han til meg etterpå: Jeg trodde ikke dere var interessert i min historie, for jeg har ikke tatt et rasende oppgjør. Det tenker jeg sier noe om vårt oppdrag: Å gi plass til historiene som ikke passer inn i et svart-hvitt bilde.

– Mange mener Vårt Land er for kritiske i sin dekning av kristenheten, og etterspør mer oppbyggelig stoff. Da vekkelsespredikanten Franklin Graham dro 7.500 besøkende over en helg i Oslo spektrum, var overskriften vår: «Halvfullt for Franklin Graham». Er glasset halvfullt eller halvtomt? spør jeg da. Og vi nevnte ikke med ett ord at 2.000 ungdommer deltok på kristenfestivalen Get Focused i Tønsberg i november. Hvordan kan du forsvare dette?

– Vi vurderer daglig hva som gir en aktuell nyhet. Men vi jobber også ut fra litt andre målestokker, hvor vi vil undersøke og forklare fenomener i trosfeltet – noe jeg får tilbakemeldinger på at leserne liker. At mange samles på festival og har en flott opplevelse, gjør det ikke nødvendigvis til en sak for oss. Når det er sagt, ønsker vi å ha flere til stede på arrangementer neste år. Men ikke for å skrive at mange var til stede og hadde det bra – vi må levere noe som gir innsikt.

– Men om jeg har en kusine som var på festivalen og forgjeves leter etter bilder av seg selv i Vårt Land? Hva sier du til henne?

– Din kusine leter nok ikke etter bilder av seg selv i avisen, men deler opplevelsen sin på sosiale medier. I en ny medievirkelighet blir det vår jobb å tenke på relevansen for dem som ikke er der.

– Når skal Vårt Land begynne å intervjue folk som ikke har doktorgrad?

– Ha ... ha. (Ironisk latter som skal understreke at spørsmålet ikke er morsomt.) Jeg vil minne om at forskere også er folk! Og deres oppgave er å se de lange linjene. Faktisk mener jeg det er bra vi utfordrer dem til å delta aktivt i samfunnsdebatten.

– Neste spørsmål! Er det et mål for deg at avisa skal bli mer intellektuell?

– Ja!

– Jaha? Så du er ikke redd for det ordet?

– Nei. For hva betyr det å være intellektuell? Det er å være nysgjerrig – og det skal vi være. I den forstand at vi trenger å stille de store spørsmålene i en komplisert tid. Vårt Land skal ikke dermed være en elitistisk avis, som bare er for akademikere. Du skal ikke trenge en fremmedordbok ved siden av avisa. Men vi skal ikke være redde for å utfordre, for vi vet at leserne våre ønsker å bli klokere.

– Skandalen i Statistisk Sentralbyrå har rullet gjennom alle nyhetsmediene i høst. Fjellet Mannen beveget seg mer enn 30 cm på ett døgn den 15. oktober. Tropestormen Karl herjer Vestlandet. Hvorfor kan ikke Vårt Land opplyse meg om dette? Er liksom ikke tekstmeldingene til Eirik Jensen eksistensielle nok?

– Vi skal ikke dekke alt som foregår i norsk offentlighet. Det får leserne med seg andre steder – selv våre 70 år gamle lesere har Ipad. Men tropestormer har med klima å gjøre, og her skal vi være gode – for klima har med eksistens å gjøre. Vi skal ha vår unike inngang til aktuelle saker, men det blir neppe mer krimjournalistikk i 2018.

– Må det liksom være en kopling til Jesus eller Paulus eller Moses eller Preses for at saken skal være relevant?

– Hehe. Nei. Det som gjør saken til en Vårt Land-sak er at vi tør å stille de store spørsmålene: Hva tror vi på? Hvordan skal vi leve sammen? I tillegg til å være en avis basert på kristne ideer, skal vi også være en avis om politikk, ideologi og kultur. Folk skal holde Vårt Land fordi det er en kvalitetsavis som gir noe annet enn andre medier.

– Det snakkes om «religionens tilbakekomst» og en «tørst etter mening» i vår tid. Er det egentlig noe i dette, eller er det bare sånt du sier for å gjøre avisa viktig?

– Nei, det tror jeg virkelig på. Vi vet fra valgkampen at folk stemte mer basert på ideologi enn på enkeltsaker. Jeg tror det skyldes at vi utfordres eksistensielt, både av store flyktningstrømmer og den nevnte klimakrisen. Vi tvinges til å bli mer eksistensielt orienterte. Dessuten har den muslimske minoriteten en så tydelig religiøs praksis at også kristne og sekulære utfordres, og må forholde seg til at enkelte i det daglige bærer med seg sin religion.

– Nå ble det mye verdisnakk. La oss snakke om noe viktigere: Penger. Vårt Land får 40 millioner årlig i pressestøtte. Det er mye skattepenger. Hvordan kan du – uten å si ordene «pressemangfold» og «ytringsfrihet» – forklare alle mine gudløse venner at vi er verdt det?

– Først vil jeg si at mediemarkedet er preget av markedssvikt, og vi får ikke mediemangfold hvis vi gir markedskreftene fritt spillerom. Skal vi ha en demokratisk, opplyst debatt i Norge, trenger vi politikere som legger til rette for dette.

– Kjedelig …

– Men viktig! Kanskje dine gudløse venner er glade i nisjeaviser generelt, da. Tenk på nisjeavisene Vårt Land, Nationen og Klassekampen. Én avis med religiøse røtter, én som springer ut av landbruksnæringa, og en som kommer fra, ja – klassekamp. Disse tre avisene har blitt til over mange år, og har fortolket og fornyet sine samfunnsoppdrag over tid – og det skal vi være veldig glade for.

– Apropos røtter: Hvorfor har vi det samme bibelordet på forsida hver eneste dag? Jeg har jo sluttet å legge merke til det for lengst!

– Bibelordet ble i sin tid fjernet fra forsiden fordi det angivelig kunne stenge ute nye lesere! Jeg tror ikke på å skjule røttene for å bli «spiselige», jeg tror tvert i mot dette er vår styrke. Når vi har det samme bibelordet, er det fordi vi har valgt oss ut et sitat vi strekker oss etter hver dag: «Og dette ber jeg om, at deres kjærlighet må bli mer og mer rik på innsikt og dømmekraft.»