Integreringen er blitt autoritær

Trues norske verdier av innvandring, og da særlig ikke-vestlig innvandring?

Spørsmålet har vært et grunnpremiss i innvandrings- og integreringsdebatten siden årtusenskiftet.

Nå snur derimot forsker ved Fafo, Anne Britt Djuve, hele premisset på hodet:

Det er ikke innvandrere som har endret «oss». Det er «vi» som har endret verdier i vårt forsøk på å integrere dem.

LES OGSÅ: En av tre er av og til redde for å gå forbi muslimske menn på gaten

– Norge bruker stadig flere tvangsmidler

– Oppslutningen om illiberale virkemidler i integreringspolitikken har økt, sier Djuve.

Nettopp det har norske politikere levert, viser hun i en artikkel i tidsskriftet Transfer.

Siden innføringen av kommunale introduksjonsprogram i 2003 har vekslende regjeringer lagt til det ene «tvangsmiddelet» etter det andre, forklarer Djuve.

For eksempel ble krav om 300 timer norsk språk og samfunnskunnskap i tur og orden til krav om 600 timer, om en avsluttende prøve og om å bestå prøven for å få varig oppholdstillatelse.

Nå vil regjeringen gå fra dagens individuelle kvalifiseringsplan til en kontrakt med tilhørende sanksjoner. Frps integreringsutvalg ønsker dessuten å kreve at innvandrere slutter seg til norske verdier.

LES OGSÅ: Da muslimen ble religiøs

Trend i Vest-Europa

Denne autoritære vendingen gjelder ikke bare innsatsen for å få flyktninger i jobb. Den gjelder for hele «aktiveringspolitikken» generelt, inkluderer holdningen vår til arbeidsledige, mener Djuve.

– Retorikken om at man skal «opp om morgenen» og møte krav har blitt mer populær.

– Hvorfor?

– Dette har bredt seg over hele Vest-Europa. Arbeidslinja – eller aktiveringspolitikk - består av en kombinasjon av kvalifiserende tiltak og krav – et kvalifiseringsbein og et adferdskontrollbein. Politikken har hatt bred ideologisk støtte, fordi den tar opp i seg elementer fra både høyre- og venstresideideologi, svarer Djuve, og legger til:

– I norsk integreringspolitikk har adferdskontrollbeinet vokst veldig mens det har skjedd lite med kvalifiseringsbeinet siden 2003.

LES OGSÅ: Norske medier: Få muslimer, mye islam

Roper varsko om autoritær utvikling

Nå roper forskeren varsko over det hun ser som en autoritær utvikling.

– Et sentralt skille mellom liberaldemokratiske og mer autoritære stater er jo nettopp at borgeren har et rettsvern mot staten – det er grenser for hva en majoritet kan bestemme over en minoritet. Nå ser vi en utvikling mot at staten får stadig flere rettsmidler til å gripe inn overfor individet, sier Djuve.

LES OGSÅ: Ap-utvalg foreslår tak på årlig innvandring

Mener vi har satset på feil hest

Artikkelen i Transfer har undertittelen: «why good ideas fail and bad ideas prevail».

Djuve mener vi har satset på feil hest hvis målet med integreringen er å få flest mulig i arbeid.

– Forskningen viser at det som faktisk har effekt er å lære norsk og få formell utdanning. Siden 2003 har integreringspolitikken klart gått i retning av mer kontroll og sanksjoner. Selve kvalifiseringstiltakene er bare flikket på.

Årsaken kan være andre politiske hensyn, tror forskeren – velgerfrieri og innvandringsregulerende hensyn.

LES OGSÅ: – Sikhene har klart å overbevise Norge om det få andre har klart

Ikke dokumentert at kravlinjen virker

«Civic integration» – «Samfunnsintegrering» – er begrepet britene bruker om krav som kurs, kontrakter og statsborgerskapsprøver. Den lille forskningen som er gjort på dette viser verken positiv eller negativ effekt på arbeidsdeltakelse, ifølge Djuve.

Hun viser til seniorforsker Oddbjørn Raaum ved Frischsenteret, som fant at innføringen av introduksjonsprogrammet i 2003 heller ikke har hatt nevneverdig effekt.

Siden den gang har imidlertid arbeidslivet endret seg kraftig med færre jobber, høyere kompetansekrav og økt arbeidsinnvandring fra Øst-Europa.

– Vi kan ha blitt bedre uten at det vises i statistikken, sier Djuve.

LES OGSÅ: Kirkeseniorer legger press på Solberg: – Hent hjem de norske IS-barna

– Kan oppleves som trakassering

Også i et bredere integreringsperspektiv er Djuve kritisk til bruken av tvangsmidler. Effekten er vanskelig å måle og reiser problemstillinger:

– Man kan spørre seg hva det gjør med folks tilknytning til Norge hvis man stadig blir møtt med illiberale virkemidler man ikke forstår hensikten med. Det kan oppleves som trakassering.

Et eksempel er kontraktene regjeringen nå vil innføre:

– De vil ikke inngås av likeverdige parter og sanksjonsmulighetene vil kun gå én vei – fra kommune til deltaker, sier Djuve, og legger til:

– Kravretorikken gir dessuten inntrykk av at folk i utgangspunktet er uansvarlige. Det er litt slik man snakker til barn.

---

Integrering

• I november publiserte forsker Anne Britt Djuve og seniorforsker Hanne Cecilie Kavli ved Fafo artikkelen «Refugee integration policy the Norwegian way – why good ideas fail and bad ideas prevail» i tidsskriftet Transfer – European Review of Labour and Research.
• Den undersøker endringer i introduksjonsprogrammet siden oppstarten i 2003. Programmet retter seg mot nyankomne flyktninger og familiegjenforente. Målet er å lære norsk og komme i arbeid eller utdanning.
• Kilder: Anne Britt Djuve, IMDi

---