Innvandring økte, høyreekstreme drap sank

Etter 1990 sank antall høyreekstreme drapshendelser jevnt og trutt i Europa til det nådde null i 2014. Året etter var tallet ett.

Det viser statistikk postdoktor Jacob Aasland Ravndal ved Senter for ekstremismeforskning presenterte i 2016.

– I samme periode har volden i vestlige samfunn sunket generelt. Det tyder på at høyreekstrem vold ikke skiller seg så mye fra vanlig vold. Det ideologiske og politiske elementet er mindre viktig enn antatt. Gjerningspersonene er veldig sjelden medlem av organiserte høyreekstreme grupper, men stort sett løst sammensatte gjenger og miljøer, sier Ravndal.

SAMME TEMA I DAGENS AVIS:

• – Jødetesten er irrelevant på muslimer

• Ervin Kohn mener det er farlig å advare mot «muslimsk folkevandring»

Vår tids mest betente spørsmål

Innvandringssaken har i løpet av de siste tiårene seilet opp som vår tids mest betente spørsmål. Siden 1990 har innvandringen til Europa økt og debatten blitt tøffere. Kontinentet har dessuten vært gjennom en økonomisk krise og i det siste har veksten til partier på ytre høyre fått mye oppmerksomhet.

En skulle tro at slike utviklingstrekk ville få følge av mer vold og drap rettet mot minoriteter fra høyreekstremt hold. I stedet har trenden vært stikk motsatt.

De endelige tallene for 2016 og 2017 er ennå ikke klare, men antall drapshendelser har nå begynt å øke litt igjen, forteller Ravndal:

– Det kan tyde på at nedgangen har snudd, trolig på grunn av flyktningssituasjonen.

LES OGSÅ: Grønt hat: Nå vil høyreekstreme vokse på den nye økologiske bølgen

Forskjeller mellom Nord- og Sør-Europa

Variasjonene er store mellom enkeltland, og mellom Nord- og Sør-Europa:

– I nord er det Sverige, Tyskland og Storbritannia som har mest av denne typen vold. Dette er land som har hatt relativt høy innvandring, lite gjennomslag for høyrepopulistiske partier og noe mindre takhøyde i innvandringsdebatten, sier Ravndal, som presenterte tall på dette i 2017.

Han mener dette underbygger den klassiske trykkokerteorien:

– Hvis innvandringen er høy og misnøye ikke kanaliseres gjennom offentligheten og de politiske partiene, så er det enklere for ytterliggående krefter å selge teorien om at eliten har sviktet folket og at det kaller på mer revolusjonær og voldelig motstand.

I sør er Italia, Hellas og Spania på høyrevoldstoppen:

– Her kan det knyttes mye tettere til gamle konfliktlinjer mellom ytre venstre og høyre, som fortsatt lever. Landene har fremdeles levende kommunistpartier og en lavskala gatekrig mellom grupper på ytterfløyene. Dermed rettes mye høyreekstrem vold mot venstresideaktivister, ikke bare innvandrere, sier Jacob Aasland Ravndal.