Innvandrerrekord i valget

– Somaliske kvinner er ryggraden i den somaliske økonomien. De har en spesiell historie i vår kultur, sier Ubah Abdullah Aden.

Hun prøver å bli gjenvalgt til bystyret i Oslo for Arbeiderpartiet og er én av 40 somaliske kvinner som stiller til kommunestyrevalg i Norge i år. Blant somaliske kandidater er det nesten like mange kvinner som menn – noe som er uvanlig blant grupper fra muslimske land.

Mor, arbeider og beskytter

Det er veldig interessant med tanke på at somaliske kvinner har relativt lav yrkesdeltagelse, mener hun, og viser til den store rollen kvinner spiller i det somaliske samfunnet. Hun forteller om statuen av revolusjonshelten Hawa Tako i hovedstaden Mogadishu.

– Hun er en kvinne som bærer et barn på ryggen, våpen i en hånd, og rivjern i den andre, for å vise hennes mangfoldige rolle som mor, arbeider og beskytter, sier Aden.

– Må ha penger og nettverk i Somalia

Under borgerkrigen ble somaliske kvinners rolle endret, og hun ble mannens eiendom på tross av at hun fortsatt er familiens ryggrad. Klansystemet i landet gjør det ekstra vanskelig for kvinner å involvere seg i politikken.

– Det er veldig vanskelig å få kvinner inn i politikken i Somalia, de må ha penger og nettverk for å kjøpe seg inn. De kvinnene som kom seg inn i politikken, fikk ikke mulighet til å synliggjøre seg, sier Aden.

LES MER: Ungdomsrevolusjon i Sp, mens SV eldes

– Enormt viktig med min kulturreferanse

Hun forteller om hvordan mange kvinner i diasporaen hjelper kvinner i Somalia til å alliere seg på tvers av klanene, og hvordan fraværet av kvinner i politikken er en viktig årsak til at det ikke er blitt forsoning mellom klanene.

– For meg, med den kulturreferansen jeg har, så er det enormt betydningsfullt å få den tilliten og muligheten å kunne være i politikken og påvirke retningen til vår samfunnsutvikling, sier Aden.

Flest svensker som stiller

På kommunestyrelistene rundt om i landet står det totalt 2.811 personer med innvandrerbakgrunn. Det tilsvarer 5,2 prosent av de 54.254 kandidatene totalt – en økning på 372 kandidater og 0,8 prosent fra sist valg. De fleste «innvandrerkandidatene» kommer fra Sverige. 220 personer med bakgrunn fra vårt naboland stiller til valg i Norge. Deretter kommer Tyskland og Danmark. Blant ikke-vestlige innvandrere er det flest kandidater med iransk bakgrunn, 130 i tallet.

Sp har kun én ikke-vestlig i kommunestyre

SSB og Valgdirektoratet har ikke oversikt over hvordan kandidatene fordeler seg på parti. Men blant de som ble valgt til kommunestyrer i 2015, hadde Ap klart flest med innvandrerbakgrunn. 137 av deres representanter hadde bakgrunn utenfor Norge, hvorav 117 kommer fra ikke-vestlige land. SV hadde klart størst andel av representanter med utenlandsk bakgrunn – 8,4 prosent, eller 30 av 357.

Færrest har Senterpartiet. Partiet har 1.774 kommunestyrerepresentanter totalt, men kun 11 har innvandrerbakgrunn – og partiet har kun én representant fra et ikke-vestlig land.

Flest med innvandrerbakgrunn i kommunestyrene er det ikke overraskende i Oslo og Akershus, viser tall fra SSB. Her hadde 50 av de 828 som ble valgt inn i 2015 innvandrerbakgrunn.

Kraftig økning i antall syrere

93 kandidater med syrisk bakgrunn stiller til valg – en kraftig økning på 80 stykker. Blant dem er Abduljabbar Alammouri (30), som er førstekandidat for SV i Aurland i Sogn. Der har ikke SV hatt liste siden 2003.

– Jeg valgte SV fordi de representerer målene jeg tror på. Jeg synes de jobber for god politikk på miljø, og barnehage og skole, sier han.

Alammouri var politisk engasjert også i Syria. Han kom til Norge for fire år siden og kom seg raskt i jobb. I dag er han både resepsjonist, språklærer og parkeringsvakt i Aurland kommune.

– Jeg tror innvandringspolitikk og flere arbeidsplasser er det viktigste for syrere i Norge, sier Alammouri.

Han er veldig takknemlig for støtten han har fått fra lokalsamfunnet i Aurland, og ikke minst fra SV-laget i bygda.

– Jeg er stolt av den tilliten jeg har fått, sier Alammouri.

Kun kvinner fra Filippinene som stiller

Kjønnsbalansen blant kandidatene varierer sterkt fra land til land. Blant østeuropeiske og sørøstasiatiske land er det en kraftig overvekt av kvinnelige kandidater: 75 polske kvinner og 39 polske menn stiller til valg, mens blant filippinske innvandrere er det kun kvinnelige kandidater – 47 i tallet. Blant de med bakgrunn fra muslimske land er det stort sett overvekt av mannlige kandidater. Unntaket er blant kandidater med somalisk bakgrunn,

– Kommunevalget handler om nærmiljøet

Izabela Vang kom til Norge fra Polen på begynnelsen av 2000-tallet, og stiller som kandidat for Høyre i Inderøy kommune og Trøndelag fylke. Hun merker seg at det også er flere innvandrerkvinner enn menn som benytter seg av stemmeretten sin. Hun vil ikke spekulere i hvorfor.

– Hvis jeg skal løfte det til et generelt nivå, er det kanskje saker som skolepolitikk som gjør at flere kvinner deltar. Kommunevalget handler tross alt om nærmiljøet, sier Vang.

Verdikonservative og individtro

Det falt henne naturlig å engasjere seg i politikken. Det ble Høyre på grunn av partiets verdikonservative grunnlag og tro på mennesker foran systemer.

– Det er ikke én enkelt sak som engasjerer meg. Jeg har hatt lederverv i Høyres kvinneforum på fylkesnivå, så kvinners helse og likestilling er viktig for meg. I tillegg er det saker som arbeid, næringsliv og skole, sier hun.

Polakkene har ingen spesiell sak

Vang tror ikke polakker i Norge har noen spesiell sak som engasjerer dem.

– Jeg tror det er litt som alle andre som bor i Norge: de har sine barn i norske skoler, så da er skole videre. De beveger seg på norske veier, så da er vei en viktig sak. Ellers gjelder slike ting som arbeid og like rettigheter, sier hun.

For få innvandrere som stemmer

For Vang er det imidlertid noe annet som er viktig: altfor få innvandrere benytter seg av stemmeretten. Kun én av tre utenlandske statsborgere benyttet seg av stemmeretten sin i 2015. Antallet polske statsborgere med stemmerett ved kommunevalg har økt fra 1.000 til 74.000 de siste 20 årene.

– Det er faktisk veldig mange som ikke er klar over at de har stemmerett, selv om de er utenlandske statsborgere. Det bør man jobbe mer med, sier hun.

Samtidig er Høyre-politikeren svært glad for at Norge gir stemmerett til utenlandske statsborgere i kommunevalg.

– Det er flere som har bodd i Norge i 20-30 år som ikke har norsk pass, og det er fint at de kan påvirke sine lokalsamfunn, sier hun.