Inn i sperredrama

Gjennomsnittstall for ni meningsmålinger i oktober, publisert i Stavanger Aftenblad og Dagens Næringsliv, gir KrF bare 4,5 prosents oppslutning. KrF må tilbake til våren 2011 for å notere maken. Det var før Knut Arild Hareide ble valgt til partileder.

– Tendensen er at KrFs kurve nå er fallende. Tar man med feilmarginer kan KrFs oppslutning i verste fall være alt fra under sperregrensen til et stykke over, sier valgforsker Bernt Aardal.

I gallupen fra Norstat som Vårt Land publiserte torsdag, fikk KrF for andre måned på rad 4,3 prosent. Opp mot feilmarginer kan partiets oppslutning da anslås fra lave 2,8 prosent – eller til høye 5,8.

– Hvor farlig hadde et KrF-nivå på 4,3 vært blant velgerne om det var valgkampinnspurt nå?

– Det handler mest om at mediene kan bli så fiksert på akkurat sperregrensekampen at partiet ikke når frem med det politiske budskapet sitt, svarer Aardal, professor ved Universitetet i Oslo.

LES OGSÅ: KrF-topper velger seg Erna – men spriker om Frp

Henter få

Vårt Land har gjennomgått bakgrunnstall i Norstats målinger siden nyttår. De bekrefter et langvarig og tiltakende KrF-trøbbel med usikre velgere. Fra nyttår og frem til nå har KrF tidvis avgitt velgere til Ap, Sp og Frp. Bare ett parti har KrF på tre målinger hentet velgere fra, og det er regjeringspartiet Høyre.

Noen analytikere har forklart KrFs ferd mot sperregrensen med partilederens deltakelse i Pride-paraden, pluss usikkerheten om hvor KrF lander i regjeringsspørsmålet. Begge tema er spesielt omstridt i kjernefylker vestpå.

Sp-konkurranse

Valgforsker Aardal tror bildet er mer sammensatt. Men rystelser i landsdeler der KrF henter inn store andeler stemmer, kan få en effekt på landstallene. Aardal opplyser at Hordaland og Rogaland sammen bidro med rundt 27 prosent av stemmene KrF fikk ved forrige stortingsvalg.

– Er KrF avhengige av å roe ned grunnfjellet vestpå for å kunne stoppe lekkasjene?

– Det kan hende ledelsen bør ta flere vestlandsturer. Men bildet er mer variert. For også Senterpartiets vekst i distriktene kan være en utfordring for KrF. Mellom KrF og Sp kan velgerovergangene være glidende. For tiden kjører Sp svært hardt mot regionreform og sentraliseringer, saker som også slår an i KrF.

LES OGSÅ: Jokeren KrF sitter fast i myra

Hoppet til venstre

Aardal påpeker at KrFs kjernevelgere nok er mer glade i dagens Solberg-regjering enn andre alternativer.

– Men det har ikke alltid vært slik. Da KrF i tiden med Bondevik-regjering hadde bredde og stor oppslutning, lå større velgergrupper plassert i retning sentrum/venstre. Disse har KrF muligheten til å ta tilbake over tid.

Valgforskeren minner om at det var nettopp sentrum/venstre-velgere som partiet mistet da de falt ned til seks-tallet ved stortingsvalget i 2005.

LES OGSÅ: Homo-strid kan vare helt til neste landsmøte

SV-effekt

Om partiet skulle bli liggende lavt i månedene som kommer, kan det komme muligheter for løft likevel. Aardal nevner to ulike effekter:

– KrFs balansefunksjon kan bli oppdaget. At et støtteparti som KrF – mer enn SV – kan være utslagsgivende for det å balansere politikken til de ulike regjeringsalternativene, forklarer han.

Og skulle det være trøbbel med sperregrensen, så kan velgere vurdere å stemme taktisk. Den store undersøkelsen av forrige stortingsvalg dokumenterte at velgerne faktisk gjør alvor av taktisk stemmegivning.

– Velgere i andre partier som har sympati med et parti, kan hjelpe det over sperregrensen. Ved forrige valg viste det eksempelvis seg at SV ville vært under sperregrensen hvis ikke Ap-velgere hadde berget dem over.