Nyheter

Inkludering i barneskolen gir dårligere læring

Inkludering av «vanskelige» elever gir dårligere resultater for klassekameratene. – Allerede i dag tas uroelementer ut av timen, sier forsker.

Frykter vi å tale den inkluderende offentlige skolen i mot? Aksepterer vi i for stor grad at urolige elever får ødelegge for klassekameratenes læring?

Det er økonomiprofessor Mari Rege som spør i fredagskronikken i Dagens Næringsliv.

En amerikansk undersøkelse viser nemlig at det koster å ha en «urolig» elev i klassen. Prisen betaler medelevene i form av «dårligere karakterer, lavere utdannelse og lavere fremtidig inntekt», skriver Rege.

Hun mener funnene er en tankevekker, for norske elever rapporterer om stadig uro i klasserommet, ifølge Pisa-undersøkelser.

LES OGSÅ: Barn lider av «naturunderskuddsforstyrrelse»

Skoleforsker: – Et verdispørsmål

Rege pirker borti den rådende ideologien i norsk skole, skal vi tro førstelektor Svein Erik Nergaard ved Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning i Stavanger.

– Alle skal gå på nærskolen. Sånn er det nesten i praksis også, sier Nergaard.

Han kaller det et «verdispørsmål».

– Både ideologisk og faglig legger myndighetene til grunn at fordelene ved systemet er langt større enn ulempene. Begynner vi å formulere unntak til et slikt ideal, er vi ute og kjøre med én gang. Så langt har det vært støttet av faglige argumenter i Norge, sier Nergaard.

LES OGSÅ: Vil gi evnerike barn egen skole

Prestasjonssamfunnet

Men allerede i dag ser vi en tendens til at «uromomenter tas ut», forteller forskningsleder ved NTNU samfunnsforskning, Christian Wendelborg.

– Generelt ser vi en tendens til at elever som krever at skolen tilpasser seg, tas ut.

Slik er logikken i prestasjonssamfunnet. De normale må ha best mulig forutsetninger, oppsummerer han.

LES OGSÅ: Ønsker god offentlig skole

Inkludering gir dårligere læring

En dansk studie publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Economics of Education Review i fjor tyder også på at «inkluderingen av barn med vanskeligheter ... påvirker de andre barnas faglige nivå negativt». Det skriver videnskab.dk.

– Nå kan vi for første gang se målbare resultater på dette, sier professor Helena Skyt Nielsen ved Institut for Øksonomi ved Aarhus Universitet.

Forskerne ser på tre grupper barneskolebarn som mulige uromomenter (se faktaboks).

I snitt faller klassekameratenes resultater «når en elev med en psykiatrisk diagnose eller en kriminell forelder begynner i klassen». Også om en gutt med skilte foreldre begynner i klassen faller resultatene såkalt statistisk signifikant.

Forskerne har målt hele årganger, ikke bare enkeltklasser. I snitt påvirkes årgangens resultater ganske lite, men man må regne med at elevene i klassene med urolige elever påvirkes langt sterkere.

LES OGSÅ: «Jeg var livredd fars hånd da jeg var gutt»

– Ikke skyld på barna

– Studiene kan brukes som argumenter om man ønsker å ta ut flere elever med særskilte behov. Men jeg mener de viser at skolen sliter med å tilpasse seg elevgrupper som krever nettopp endring fra skolens side, sier Christian Wendelborg ved NTNU.

Det samme mener Svein Erik Nergaard.

– Funnene forutsetter en individuell forklaring på bråk og uro i en klasse, legger han til.

Og norsk forskning konkluderer stort sett med det motsatte, ifølge ham. Senere års forskning har tvert imot vist betydningen læringsmiljø, mellommenneskelige og strukturelle forhold på skolen har for bråk og uro i klassen.

– Vi må tenke at det er de voksne som ikke klarer å lage gode nok læringsbetingelser, heller enn at det er noe gærent med elvene, sier førstelektoren.

Han er skeptisk til studiene.

Følg Vårt Land på Facebook og Twitter!

Ekstralærer, forskning og bedre hjelp

For ordens skyld: Danskene sier ny forskning viser at én ekstra voksen i klassen veier opp for en urolig elev. Professor Mari Rege etterlyser på sin side mer forskning og bedre hjelp til elever som sliter.

Les mer om mer disse temaene:

Andreas W. H. Lindvåg

Andreas W. H. Lindvåg

Andreas W. H. Lindvåg er politisk reporter i nyhetsavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Nyheter