– Det som er vanskelig med kirkeasyl er at det i realiteten ikke er andre enn den lokale menighet som kan håndtere den. Det eksisterer ikke som en ordning eller et institutt, sier Jan Otto Myrseth, biskop i Tunsberg.

Tirsdag skrev han i Vårt Land at han stiller seg bak begjæringen om utsatt iverksetting av tvangsreturneringsvedtaket for den afghanske familien som har sittet i kirkeasyl i Hønefoss kirke siden 18. mars i fjor. Innlegget kom i etterkant av at Peder Gjerdrum, medlem i Hønefoss menighetsråd uttalte til Vårt Land at menighetsrådet er delt i synet på saken og at den har vært til stor belastning for menigheten.

Menighetsrådet selv sendte tirsdag ut en pressemelding der de poengterte at «et stort flertall i Hønefoss menighetsråd ønsker å legge til rette for at familien i kirkeasyl får best mulig hjelp og støtte».

– Min involvering som biskop er som rådgiver og støttespiller. For meg som biskop er det viktig å oppfordre menigheten lokalt til å finne en vei sammen. Etter det jeg forstår på prost Kristin Moen Saxegaard er det ingen så langt som har tatt til orde for å kaste ut asylantene, sier Myrseth.

LES MER: Kirketillitsvalgt kritiserer kirkeasyl

Respekt for kirkefreden

I veilederen om kirkeasyl, utarbeidet av Mellomkirkelig råd i 2014, kommer det frem at det er menighetsrådet som organ som skal beslutningen om man skal la mennesker bli værende i kirkeasyl eller ikke.

– Det er klart at det er ønskelig at man står samlet bak et slikt vedtak, men om det skulle være som på Hønefoss at noen er uenige – så gjelder vanlige saksbehandlingsregler. Et flertall i menighetsrådet må kunne gjøre et slikt vedtak selv om noen er uenige. Men det er selvsagt ikke ønskelig at vi får en type splittelse i menigheten, sier Myrseth.

Saxegaard har tidligere uttalt til Vårt Land at hun ikke kjenner seg igjen i Gjerdrum sin skildring av stemningen i menigheten. Tunsberg-biskopen understreker at det ikke finnes noen fasit eller allmenne retningslinjer for hvordan kirken skal håndtere slike situasjoner som dette.

– Når man ser på situasjonen i Hønefoss menighet – burde man hatt det?

Faren med det er at det kan bli oppfattet som om vi som kirke etablerer en ordning, og det kan vi ikke gjøre. Innvandringspolitikk er det myndighetene som har ansvar for. Det kirken forvalter er et hellig rom som det er tradisjon for at skal preges av fred. Til nå har myndighetene stort sett respektert kirkefreden, svarer Myrseth.

– Dumt å ta offentlig

Nils Terje Andersen, sokneprest i Vågsbygd menighet har god erfaring med kirkeasylanter. I ett år fra 2016 hadde Vågsbygd menighet en familie på seks i kirkeasyl.

– Vi diskuterte saken fortløpende i menighetsrådet. Det vi gjorde var å opprette en styringsgruppe utenfor menighetsrådet som bestod av frivillige og lokale folk som fikk ansvar for asylantenes ve og vel. Det var jo også andre i menigheten som stilte berettigede spørsmål om nytte og forsvarlighet og lengde. Da fungerte menighetsrådet nærmest som en sparringspartner.

Andersen synes slike diskusjoner bør holdes innenfor menigheten, med tanke på asylantene det gjelder.

– Det er litt dumt når slike spørsmål blir tatt offentlig. Jeg skjønner at folk blir slitne, og man føler også på et ansvar. Når kirken åpner for kirkeasyl har de et totalansvar for dem. Det gjelder lege, tannlege og alt slikt som vi måtte ordne og bruke nettverket til. Det påvirker menighetslivet så klart, men jeg mener at det å hjelpe mennesker i nød er tettest på det kirken skal gjøre. Man skal forkynne evangeliet og være der for mennesker i nød.

LES OGSÅ: Afghansk familie har søkt tilflukt i Hønefoss kirke

Ingen overdomstol

Jan Otto Myrseth peker på at kirkeasyl ikke er noen løsning for noen i og for seg.

– Vi kan kun tenke på det som en anledning til å summe seg og at det kan da bidra til å gi en trygghet for en kortere periode mens de selv kan få dialog med myndighetene.

Han understreker at han ikke tar til orde for at kirkeasyl skal brukes som en slags kirkelig strategi som markerer protest mot norske myndigheters politikk.

– Vi skal ikke etablere noen overdomstol. Vi gir mennesker ly fordi vi tror de har et reelt behov for beskyttelse. Så håper vi at myndighetene også kan være lydhøre og villige til å se på nytt på krevende saker slik som denne.

Ikke stilling

Heller ikke preses Helga Haugland Byfuglien mener at man har behov for å utarbeide tydeligere retningslinjer for kirkeasyl.

– Jeg ser ingen grunn til å se gjennom dette igjen. Fra kirkens side har vi vært tydelige hele tiden på at dette ikke er noe kirken har opprettet, det er ikke et institutt.

Hun mener Den norske kirke har gode veiledninger på kirkeasyl med tanke på ulike roller, omsorg og diakonal holdning som dukker opp i slike saker.

– Men vi har ikke myndighet og kompetanse til å avgjøre denne type saker - det er myndighetenes ansvar.

Peder Gjerdrum skriver i en SMS at han synes Myrseths fremstilling er «velfundert og balansert og holdt i en saklig tone, jamfør beskrivelsen av norske utlendingsmyndighet og av kirkeasylet som unntakstilstand; en unntakstilstand er jo alltid ment å ha begrenset varighet».