Ingen har ansvar for død tigger

– Jeg føler en stor desperasjon, sier Ansoara Buzatu til Vårt Land. Få dager etter at hennes mor er død, sitter hun i den stekende sommersola utenfor Diakonhjemmet i Oslo.

Inne ligger moren

Hun døde mandag, 70 år gammel. Den rumenske familien kom til Norge i begynnelsen av mai for å tigge og selge bladet Folk Er Folk. Moren skulle tjene penger til en hjerteoperasjon.

– Jeg har et håp om å kunne ta henne med meg hjem i neste uke, forteller Buzatu, via tolken Adrian, som ikke vil oppgi etternavnet sitt av sikkerhetsmessige grunner.

LES OGSÅ: KrF ber utenriksministeren finne en løsning

Ikke råd

Familien har fått opplyst fra Wang begravelsesbyrå at det vil koste 40.000 kroner å frakte morens kropp til Romania. Så mye penger har de ikke.

Diakonhjemmet forteller at de ved dødsfall bistår pårørende med å opprette kontakt med begravelsesbyrå og den aktuelle ambassaden. Familien har fått beskjed om at avdøde kan ligge der i fjorten dager. Det vil si til mandag 13. juli.

Klokken tikker for den rumenske familien.

LES OGSÅ: Mennesket bak tiggaren

Kjent problem

Lignende situasjoner har oppstått tidligere. Det forteller både Kirkens Bymisjon og organisasjonen Folk er Folk.

Da har det blitt løst gjennom kronerulling blant rumenske tilreisende og støttespillere.

– Vi har greid å skrape sammen 20.000 norske kroner, fra arbeid og annet, sier de, uten å gå nærmere inn på hvor de konkret har fått pengene fra.

En av dem forteller at han har hatt noen malerjobber i Grimstad, som har tjent han noen tusen kroner å bidra med. Det er ingen hjelp å hente fra familien hjemme i Romania.

– Der er alle syke og gråter for oss hver dag. De er for fattige til å kunne hjelpe, sier de.

Simona Constantin, en fjern slektning av avdøde, forteller via barne- og familiepastor i Skien Misjonskirke, Linda Andernach Johannessen at de har lånt pengene. Constantin beskriver familien som lovlydig, men kaller situasjonen desperat.

LES OGSÅ: KrF og Venstre vil ha omkamp om tiggeforbud

Liten hjelp

Men det er liten hjelp å få. Fattige rumenere faller mellom alle stoler, og det er vanskelig å få oversikt over hvilke rettigheter de har.

– De fleste land har hjemsendingsavtaler med andre land om praktisk og økonomisk hjelp ved dødsfall. Det har derimot ikke Romania og Norge, sier Thor Stavnsborg, seniorrådgiver i Kirkens Bymisjon.

Utenriksdepartementet opplyser derimot overfor Vårt Land at man kan bli gravlagt i umerket grav på kommunens bekostning, om det ikke finnes penger til hjemsendelse. Det samme skjer med nordmenn i utlandet, om familien ikke kan betale.

Fungerende direktør i Gravferdsetaten i Oslo kommune, Sturla Moe, har ikke vært borte i lignende saker før. Han bekrefter at kommunen i siste instans bidrar med begravelse.

Nav opplyser overfor Vårt Land at de verken har noen kjennskap til slike saker, eller til hvem som inngår og har ansvar for slike eventuelle avtaler.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Rumenske ambassaden

Ikke lenge etter dødsfallet dro familien til den rumenske ambassaden i Oslo, for å be om hjelp til å frakte moren tilbake til Romania, forteller de.

– Vi har ikke fått noe hjelp av ambassaden. Da vi gikk dit, så de på oss og sa vi skulle gå dit og dit. Men vi kan ikke gå til politiet eller kirken, for vi har ingen ideer om hva vi skal gjøre. I Romania har vi et system som ikke liker romfolk, forteller de.

– Hva forventer dere av rumenske myndigheter?

– Vi forventer at de hjelper oss, for vi har ingen andre muligheter. Men vi trodde ikke de ville gjøre det, for vi er romfolk, og når ambassaden ser at vi er det, så liker de oss ikke, og de vil ikke snakke med oss.

– Fikk hjelp

Den rumenske ambassaden skriver i en e-post til Vårt Land at familien har vært i kontakt ved to anledninger. De hevder at familien fikk «en detaljert liste over de nødvendige dokumentene», og hvor de kunne få tak i dem.

Kronerulling

Linda Andernach Johannesen skriver i en tekstmelding til Vårt Land at hun og en prestekollega nå har gått sammen om en kronerulling for å hjelpe familien.

Bjønnulv Evenrud, ildsjelen bak gatemagasinet Folk er folk, har selv donert penger til slike innsamlinger.

– Hatten går rundt når dette skjer i Oslo. Alle bidrar med sin lille skjerv, veldig solidarisk, det er erfaringen min, sier han.

Thor Stavnsborg i Kirkens Bymisjon synes det er synd at det må være slik.

– Bør Norge bidra mer i slike saker?

– Jeg tenker vi burde tatt oss råd til en hjelpeordning i slike saker, der det verken finnes økonomisk hjelp eller avtaler.

Vil ikke kremeres

Rumenerne Bjønnulv Evenrud har møtt, har alle lagt stor vekt på å begraves, og at det må være i hjemlandet.

Buzatu og resten av familien er også fast bestemt på at moren må gravlegges. Kremasjon er ikke noe alternativ.

– Romfolkets tradisjon er veldig klar og sterk på at vi gravlegger folkene våre på kirkegårder. Vi romfolk er en stor familie, og ingen skal sove alene, sier de bestemt.

Det sto det også på lappen den rumenske tiggeren Ioan Bandac etterlot da han døde i fjor:

«Hvis jeg dør så vil jeg gjerne be om å bli begravd i kiste og ikke kremert – or send my body in Romania at my family».

Den gang samlet ildsjeler inn 65.000 kroner så den avdøde kunne sendes hjem.