«Ikke vent i 11 år»

– 11 år er veldig lang tid å gjennomføre omstillingen på, sier Anne Grønsund, leder for barnevernspedagogene i Akademikerforbundet, som er en del av sammenslutningen Unio.

Hun er glad for meldingen som barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF) kom med mandag:

Han legger opp til at det fra 2031 blir krav om barnevernsfaglig eller annen relevant mastergrad i kommunalt barnevern. Nå har svært få som jobber i barnevernet slik utdannelse.

– På noen steder er det ikke god nok kvalitet på hjelpen som blir gitt. Hvis flere hadde fått riktig hjelp kunne vi i siste instans kanskje hindret omsorgsovertakelser, sier Ropstad.

I alt er åtte endringer i barnevernsloven sendt ut på høring, og mange av dem medfører kraftige kompetanseløft.

– Dette er veldig gode nyheter, som vil styrke barnevernet og gi bedre hjelp til mange sårbare barn og familier, sier Grønsund.

Mange har sluttet

Når det kommer til kompetanse, har utviklingen de senere årene gått feil vei, viser Statistisk sentralbyrås (SSB) kartlegging. Omtrent 25 prosent av barnevernsansatte som hadde utdanning på masternivå eller høyere sluttet mellom 2017 og 2018. Mange av dem var psykologer og jurister.

Kun rundt sju prosent av de ansatte hadde i 2018 en utdannelse på mastergradsnivå eller høyere, og svært få av dem hadde en spesifikk mastergrad i barnevern.

– Barnevernet har en av de aller viktigste jobbene i Norge. Da må de ha høy kompetanse slik at det er god kvalitet på avgjørelsene de tar, sier Ropstad, og legger til at lovendringen om kompetanse burde egentlig ha kommet før.

Er utålmodige

Grønsund, som leder barnevernspedagogene i Akademikerforbundet, er utålmodig på vegne av barna som trenger hjelp fra barnevernet:

– Vi er mye mer utålmodige og håper at utdanningsinstitusjoner, kommunene og Bufetat setter i verk og tenker og planlegger for fremtidens barnevern når de ansetter fremover.

Bufetat er Barne- ungdoms- og familiedirektoratet.

«Tiden er overmoden»

Selv om barnevernspedagoglederen mener Ropstad bevilger seg vel mye tid, er hun glad for revisjonen av barnevernsloven:

– Gjennom å sende ut disse forslagene til endringer i barnevernsloven anerkjenner endelig regjeringen det vi har sagt lenge. Det er nødvendig å sørge for at ansatte har høy og spesialisert barnevernfaglig kompetanse om de skal gi riktig hjelp og god hjelp i svært komplekse livssituasjoner.

Grønsund sier tiden har vært overmoden for at kompetansekrav formaliseres på denne måten:

– I dag vet vi mye mer om barn, hvilke livsbetingelser som påvirker dem og vi vet også mer om hvordan vi skal hjelpe dem til å vokse opp å ha gode liv.

Derfor er det helt nødvendig at de ansatte i det barnevernet har tilgang til rett kompetanse, vet hvordan de skal anvende den, mener Grønsund.

Krever mastergrad i barnevern

Hun har et konkret ønske til Ropstad og regjeringen:

– Vi mener at regjeringen nå må sikre at barnevernspedagogutdanningen blir en sammenhengende femårig fagintegrert master.

LES MER

• Vårt Land mener: Riktig med masterkrav

---

Fakta:

---