‘Ikke nok å undre seg på søndagsskolen’

– Undring forutsetter ofte at en får noe konkret å undre seg over. Å legge opp til at barn skal få undre er ikke nok, sier Elisabeth Tveito Johnsen, førsteamanuensis ved Det teologiske fakultet (TF) med doktorgrad i trosopplæring.

Lørdag skrev Vårt Land at Søndagsskolen Norge nylig har utført en undersøkelse for å kartlegge hva nordmenn forbinder med søndagsskolen. Formålet var å finne ut hva søndagsskolen representerer for folk, slik organisasjonen skal kunne formulere hva de vil være i fremtiden.

Kommunikasjonsdirektør Guro Abrahamsen la blant annet vekt på at rommet for undring – barnets eget perspektiv – er grunnleggende for opplegget i dag, i større grad enn det har vært før.

LES OGSÅ: Fortsatt typisk å gå på søndagsskole

Unnskyldning

Tveito Johnsen observerer søndagsskolens utvikling utenfra, og synes det er positivt at man har et ønske om å stille flere åpne spørsmål og gi færre ferdige svar på hva barn skal tro og mene om Gud. Likevel er hun redd for at opplegget også kan bli «tomt og selvfokuserende».

– Man kan ikke forutsette at barn har like mye kunnskap om kristen tro som for tre generasjoner siden. Undringspedagogikk passer som regel best for de som allerede er godt innenfor det kirkelige og kristne universet. Tanken er at man skal være mer inkluderende, men vi må også stille spørsmål om hvem det er inkluderende for, mener Tveito Johnsen.

Hun mener at undring kan bli en unnskyldning for ikke å sette seg inn og ha tilstrekkelig kunnskap om hvordan kristen tro har blitt til og endret seg gjennom historien.

– Undringspedagogikken må også bli gitt et konkret kunnskapsinnhold. Derfor må trosopplærere kunne mer enn å stille åpne spørsmål. Før man begynner å snakke om å tro på Bibelen, må man formidle god kunnskap om Bibelens tilblivelse for eksempel. Jeg tror både barn, ungdom og voksne har interesse av å lære om hvordan for eksempel dogmene har blitt til.

Teologi fra knehøyde

Henrik Syse er filosof og søndagsskolelærer. Han mener søndagsskolen har en viktig funksjon som både tros- og kulturformidler.

– Jeg tror det er riktig at vi i dag ser på undring som en viktig del av tro. Søndagsskolen kan være et slikt sted for undring, i et samfunn der mange opplever at det er lite rom for religiøs undring. Samtidig skal vi ikke miste det pedagogiske aspektet. Det må med andre ord ikke ende opp som uforpliktende føleri.

Han tror imidlertid at undring kan gå veldig godt sammen med en god, trygg og kjærlighetsfokusert forkynnelse av kristen tro.

– Det skal ikke være noe skummelt eller hemmelig rundt det å formidle den kristne tro. Det skal være åpent og transparent, og det føler jeg søndagsskolen er. All religiøs formidling har farer ved seg, ikke minst når man henvender seg til barn. Men søndagsskolen er kanskje det mest transparente tilbudet man finner der ute, mener Syse.

– Er det en fare for å formidle tro på en «ferdigtygd» måte?

– Ja, men forenkling er ikke det samme som forfalskning. Pedagogisk forenkling kan gjerne ta med seg kompleksitet. Søndagsskolen er det jeg kaller teologi fra knehøyde, der vi nettopp i møte med spørsmål som er vanskelige, må prøve å se det umiddelbare og nære i de spørsmålene. Jeg tror ikke vi trenger å ta med oss alle de store, filosofiske spørsmålene på søndagsskolen.

LES MER: Hva er barnetro?

Sentralt tilrettelagt

Kristine Aksøy er seksjonsleder for barn, unge og trosopplæring i Kirkerådet. Hun mener det er et veldig bra utgangspunkt at opplegget sentralt er gjennomtenkt og bygger på en oppdatert tenkning om barn og tro.

– Så er det viktig at de lokale søndagsskolelederne får ressurser som hjelper til å legge til rette for barnas undring i møte med Bibelens fortellinger og til å uttrykke tro på sine egne premisser, sier hun.