Nyheter

Ikke fritt fram for bosetninger

Israels statsminister Benjamin Netanyahu fant aldri tonen med Barack Obama. Skal han lykkes bedre med Donald Trump, er neppe bulldoserpolitikk på Vestbredden resepten.

Bilde 1 av 2

I morgen treffes de to for første gang som statsledere, når Trump tar imot Netanyahu i Det hvite hus. Det er i utgangspunktet et møte mellom venner og nære allierte, men kosepraten må trolig fort vike for tøff diskusjon om de harde realitetene i regionen.

Signaler de siste dagene tyder nemlig på at Trump-administrasjonen ikke blir like ukritisk «Israel-vennlig» som enkelte har håpet på, og andre fryktet. De som så fram til snarlig flytting av USAs ambassade, og lutter amerikansk velvilje når Israel utvider sine bosetninger, vil bli skuffet.

LES MER: Bilder som splitter Israel

Justerer kursen

I et intervju fredag i den Netanyahu-vennlige avisen Israel Hayom, signaliserer Trump en amerikansk kurs som ikke skiller seg så voldsomt fra Obama-administrasjonen:

• Trump legger tilsynelatende ambassadeflyttingen til Jerusalem på is: «Vi får se hva som skjer. Ambassaden er ikke noe enkelt spørsmål». Dette tolkes som et klart tilbaketog fra Trumps løfter i valgkampen, etter kraftige advarsler om at flytting av ambassaden kan være gnisten som antenner en voldelig palestinsk brann.

• Trump heller samtidig kaldt vann i blodet på dem som forventer en helt annen godvilje fra ham enn fra Obama om bosetningspolitikken: «Hver gang det legges beslag på jord til en bosetning, blir det mindre territorium tilbake. Jeg tror ikke at utvidelse av bosetninger er bra for freden».

• Samtidig gjør Trump det klart at han ønsker en fredsprosess med sikte på en palestinsk stat. Det er i strid med ønskene til høyresiden i den israelske regjeringen, og heller ikke Netanyahu har anstrengt seg for å finne fredskompromisser.

LES MER: Jerusalem-brev utfordrer Trump

Maktkamp i regjeringen

Både utdanningsminister Naftali Bennett og justisminister Ayelet Shaked fra pro-bosetningspartiet Jødisk Hjem, har bedt Netanyahu prøve å overbevise Trump om å trekke den amerikanske støtten til tostatsløsningen.

De to statsrådene er blant dem som mener Israel bør vurdere å utvide sin suverenitet til deler av Vestbredden, altså annektering av okkuperte områder, noe som i praksis vil være et endelig dødsstøt for tostatsløsningen.

Slik annektering blir foreløpig avvist av Netanyahu. I helgen advarte han sine ministre om å buse fram på en konfronterende måte som kan provosere USA.

Trump ønsker fredsavtale.

Trump skal i en telefonsamtale med Netanyahu 22. januar ha framholdt at han – i motsetning til den israelske statsministeren – tror palestinerne vil være fleksible og har vilje til å inngå kompromisser for å få en endelig fredsavtale.

Som alle amerikanske presidenter, har Trump et sterkt ønske om å bli knyttet til en fredsavtale som setter sluttstrek for denne «alle konflikters mor». I disse bestrebelsene har han tiltenkt en nøkkelrolle for sin jødiske svigersønn Jared Kushner.

Kushner er en profilert Israel-venn som blant annet har støttet bosetningen Beit El. Samtidig er 36-åringen helt uten politisk og diplomatisk erfaring, og kan bli et lett offer for kritikk dersom han ikke makter å balansere israelske og palestinske hensyn i konflikten.

LES MER: Familien tar makten

Flere bosetninger

Utsiktene til en tostatsøsning er uansett ikke blitt noe bedre i årets første uker. Etter at Trump kom til makten har Israel godkjent 6.000 nye boliger for israelske bosettere på palestinsk grunn.

For første gang på mange år har dessuten en israelsk regjering gitt grønt lys til å etablere en ny bosetning, ikke bare utvide eksisterende.

Mest oppsiktsvekkende er likevel at den israelske nasjonalforsamlingen forrige mandag vedtok en ny lov som legaliserer såkalte utposter. Dette er mindre israelske bosetninger som er etablert uten israelske myndigheters godkjenning på Vestbredden, utenom de strategisk viktige bosetningsblokkene.

Bryter folkeretten

Vedtaket i Knesset åpner for at den israelske staten kan ekspropriere palestinsk eid land på Vestbredden for å «legalisere» utposter. Dette skal midlertidig hindre palestinere i å gjøre krav på eierskap, «inntil det er funnet en diplomatisk løsning på statusen til territoriene».

Den nye «reguleringsloven» er et eklatant brudd på folkeretten, som ikke tillater et land å tvinge sine lover til å gjelde i territorier det ikke har suverenitet over.

Reaksjonene har vært sterke, også i Israel. President Reuven Rivlin frykter at Israel vil fremstå som en apartheidstat hvis loven blir realisert. Samtidig advarer han mot en annen ny lov som kan åpne for at nasjonalforsamlingen setter til side kjennelser i israelsk høyesterett, der nettopp «reguleringsloven» risikerer å bli erkjent lovstridig.

LES MER: Boikotte jødenes stat?

Verkebyll i forholdet

Bosetningspolitikken ble den mest betente verkebyllen i det israelsk-amerikanske forholdet under Obama. Det kan det også bli med Donald Trump i Det hvite hus.

Bulldoserpolitikk med massiv utbygging på Vestbredden kan fungere for å roe ned høyresiden i egen regjering, men det er ikke noen vinnende resept for Netanyahu i jakten på videre forståelse for Israels behov for å beskytte den jødiske staten.

På dagsorden i Det hvite hus i morgen står også temaer som samarbeid om sikkerhet og etterretning, samt Syria og Iran. Her finner de to lederne i alle fall felles grunn i et ønske om å begrense Irans makt i regionen.

Les mer om mer disse temaene:

Geir Ove Fonn

Geir Ove Fonn

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter