– Ikke alltid de synligste som blir viktigst

Vårt Land omtalte fredag 33 talenter vi tror vil prege Norge. Men hva er egentlig et politisk talent? Både høyskolelektor i kommunikasjon Ketil Raknes ved Markedshøyskolen og valgforsker Bernt Aardal peker på synlighet, gode kommunikasjonsegenskaper og evne til å nå ut, popularitet internt i partier som typiske trekk for dem som omtales som talenter.

Ukjent

Det er mange som omtales slik som er svært dyktige. Andre er først og fremst gode på strategisk politikk:

– Det er ikke nødvendigvis slik at de flinkeste menneskene i Norge blir statsråder. Det kan være det blir de som har posisjonert seg best. Om du spør embetsverket hvem de syns har vært den beste statsråden i deres departement, får du ofte overraskende svar, sier Raknes.

– På Stortinget sitter det folk som nesten ingen har hørt om, utover partiene, men som gjør veldig viktige jobber, og som vel så mye kan påvirke den politiske kursen som dem som markerer seg utad. Det er ikke sikkert at de som er mest synlige utad er de som har mest å fare med, sier Bernt Aardal.

· KrF kan få listeutfordring med Ropstad

Ny generasjon

Både Aardal og Raknes mener dagens unge talenter skiller seg ut i den forstand at det i en ny medievirkelighet stilles andre krav.

– Du har gjerne utmerket deg ved at du har høy politisk kompetanse. Du må kunne lese fort, trekke konklusjoner fort. Snakke fort, sier Raknes.

– Jeg får i blant følelsen at en del av egenskapene som dyrkes fram er kvikkhet, raskhet i debatter, evnen til å ta poenger fort, og å ha et snakketøy som går i 120 kilometer i timen. Jeg sier det litt med et glimt i øyet, mange er veldig dyktige, sier Aardal.

Systematisk

Partiene jobber i dag systematisk med å løfte fram unge personer i politikken. Det har skjedd en kulturendring over tid, mener partisekretær Kjersti Stenseng i Arbeiderpartiet. De har vedtektsfestet at AUF skal ha plass i alle organer og utvalg i partiet, og det er ifølge henne stor bevissthet rundt å løfte fram unge kandidater. Ved valget i fjor var 12 prosent av Aps kandidater under 30 år. Mer plass til de unge er en utvikling som har skjedd i hele politikken, mener Stenseng.

– Jeg skal ikke snakke på vegne av andre, men mitt inntrykk er at det generelt blant partiene jobbes godt for å rekruttere ungdom, og er en høy bevissthet om at ungdommer skal få tillit. Det tror jeg norske partier er flinke til. Det ser vi både i lokalpolitikken og på Stortinget, at mange unge gis tillit og posisjoner.

· Ungdomsrevolusjon i Sp, mens SV eldes

Forsvinner

Aardal påpeker at selv om mange som utpekes som talenter får sentrale roller i partiene, forsvinner andre helt ut av politikken – noen ganger uten at partiene forstår hvorfor. Og det skjer også at det ikke er de mest åpenbare kandidatene som skal vise seg å bli helt sentrale skikkelser i partiene:

· Da Trygve Slagsvold Vedum ble valgt til partileder, var mange kommentatorer og politiske kolleger skeptiske. Men Vedum har gått rett hjem hos velgerne og løftet Senterpartiet til nye høyder.

· Da Erna Solberg kom på banen i Høyre, var det mange internt som var tvilende til om hun var riktig person for partiet. Nå er hun «Stjerna Erna» og populær over hele det politiske spekteret.

– De politiske lederne i dag er kjappe i replikken, de har sak- og fagkunnskap så de kan arrestere folk i debatter, de kan håndtere symbiosen med mediene. Men det var ikke selvsagt at dette var lederne som skulle prege partiet, sier Aardal.

LES MER OM UNGE POLITIKERE:

· Gi papirløse arbeid, sier Unge Høyre, KrFU og Unge Venstre

· KrFU støtter utredning av forbud mot «homoterapi»

· Kjell Magne Bondevik blir vara for barnebarnet i kommunestyret

· Norges framtid i kommunene: Her er partienes unge håp under 30

---