I klinsj om kjønnskvotering

– Det er en grunnleggende ­verdi i Norge at menn og kvinner på ­likeverdig vis kan ha makt og innflytelse. SV vil vurdere å ­stille krav om en kvinneandel i styrene til trossamfunns som mottar statsstøtte, sier Bård Vegar Solhjell.

Moskéstyrene er manns­bastioner, skrev Vårt Land i går. En gjennomgang av styrene i medlemsmoskeene til Islamsk Råd Norge viste at kun tre av 248 styre­medlemmer er kvinner.

Krav

Staten bør vurdere å ­stille krav om at begge kjønn må være representert i trossamfunns «styrende organer», etterlyste Vibeke Blaker Strand ved Norsk senter for menneskerettigheter i går. Nå får hun altså støtte fra Sosialistisk Venstreparti.

– For at et trossamfunn skal fungere i Norge, må det ha en viss grad av likestilling i styre og stell, sier Solhjell.

Han kan ikke se at et styreverv har samme krav på unntak fra likestillingsloven som teologisk begrunnede stillinger har, men sier at partiet ikke har konkludert og at et krav må gjelde alle trossamfunn. Han vil å vite mer om situasjonen i andre religioners trossamfunn før han konkluderer.

Kulturminister Linda Hofstad Helleland (H) har varslet en stortingsmelding om en «helhetlig tros- og livssynspolitikk» i 2017. Solhjell mener det er en «naturlig arena» for å se på temaet. Kulturdepartementet vil ikke mene noe om saken før stortingsmeldingen foreligger, ifølge statssekretær Bård Folke Fredriksen (H), som bekrefter at vilkår for tilskudd «inngår i utredningsarbeidet».

Alle moskeene Vårt Land har kartlagt er ikke nødvendigvis godkjent som trossamfunn med krav på statsstøtte.

LES OGSÅ: Denne portugiseren kan blokkere en kvinnelig FN-sjef

Kvotering

Fremskrittspartiet synes Solhjells forslag om «kjønnskvotering» er en dårlig idé:

– Frp er mot kjønnskvotering, men opptatt av at styrene og kjønnsbalansen må gjenspeile­ medlemsmassene, sier Bente Thorsen i Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen.

Hun mener moskéledelsene må komme med en tydelig oppfordring om å styrke kvinne­andelen.

– Medlemmene må dessuten kjenne sin besøkelsestid og se behovet for at begge kjønn er representert i styrene.

Arbeiderpartiet holder der-imot døra på gløtt for å stille krav om kvinneandel i trossamfunns styrer:

– Om det finnes en mulighet for å øke kvinneandelen vil jeg selvsagt si ja til det, sier Tone ­Merete Sønsterud i samme ­komité.
 Hun vil ikke si noe om hvordan dette skal gjøres før kultur­ministerens stortingsmelding kommer. Men hun er kritisk til Frps kvoteringsmotstand:

– Uten kvotering, hadde ikke Norge sett slik ut som det gjør i dag. Ap mener det er et svært bra virkemiddel for å øke kvinneandelen i ledende stillinger og styrer.

– Snakker du for hele Ap nå?

– Jeg har ikke ringt ledelsen og spurt, for å si det sånn, men jeg mener at dette er Aps politikk på dette området.

Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne er negative til statlige krav.

– Likestillingsloven åpner for at trossamfunnene kan be om dispensasjon fra loven. Slik bør det være, men det gir menighetene et stort ansvar for å bedre kjønnsbalansen. Vi bør støtte dem som på eget initiativ prøver å utjevne kjønnsbalansen. Her trengs et krafttak, sier Sps Anne Tingelstad Wøien i samme komité.

LES OGSÅ: Indremisjonsforbundet opna for fleirtal av kvinner i styret allereie i år

Dialog

MDG-talsperson Une Aina Bastholm sier «staten bør unngå­ å instruere trossamfunnene ­eller true med å trekke støtten»:

– Kulturministeren bør sikre­ tettere og tydelig dialog med moskeene. Ofte kan mye 
gjøres gjennom bevisstgjør­ing og gode strategier. Et viktig 
grep er at menn i synlige 
posisjoner etterspør og oppmuntrer kvinner til å stille.