I hennes kirke har én av tre innvandrerbakgrunn

Baptistsamfunnet blir aldri hva det var etter at store flokker innvandrere har blitt med. De ­fleste er folk som er kristne når de kommer til Norge.

– Mange er også utadvendt og vinner nye. Flere har et kall og brenner for å plante menig­heter, forteller Mette Marie Hebnes som er integrasjonsleder i Baptistsamfunnet.

Ivrig bønn

Lørdag presenterte Vårt Land noen av de nye ­migrantmenighetene som har vokst fram som følge av inn­vandringen til Norge de siste ­tiårene. Men migranter setter også sitt tydelige preg på mer ­tradisjonelle kirkesamfunn. I Baptistsamfunnet har nå rundt en tredjedel av medlemmene innvandrerbakgrunn. I ungdomsorganisasjonen Ung baptist er tallene enda høyere: Rundt halvparten er første- eller andregenerasjons innvandrere.

– Hva gjør dette med menighetene?

– Vi har gått fra å være et mono­kulturelt til et multi­kulturelt kirkesamfunn. Den nye virkeligheten må gjenspeiles i hva som står på programmet til hvem som er medlemmer i styret. Mange innvandrere er ivrige og utholdende i bønn. Andre er gode til å evangelisere. De utfordrer det trauste norske, sier Hebnes.

Nordmenn på sin side er gode på å styre en menighet med gode, demokratiske prosesser. Dette er det mindre tradisjon for i ­afrikanske land der pastoren ofte bestemmer.

Konflikter

Hebnes vedgår at nye mennesker med andre ­tradisjoner kan skape motsetninger i de norske menighetene. Gode relasjoner er enklere å få til blant unge enn blant eldre.

De går grundig gjennom vedtekter og strukturer med de nye i menigheten. Dette er nyttig hvis det oppstår konflikter.

Enkelte fellesskap i Baptistsamfunnet er rene migrantmenigheter. Kirkesamfunnet er opptatt av at ledere derfra er ­representert på lederkonferanser og i teologiske samtaleforum.

– Innvandrere er mer konservative enn nordmenn. Det må vi ta hensyn til, sier Hebnes.

En konsekvens av det høye ­tallet innvandrere er at det nettopp er etablert en komité for «rettferdighetssaker», forteller hun. De skaper engasjement for de som ikke får familiegjenforening eller ikke blir trodd på at de er konvertitter.

Brennende

– Hvorfor mener du at innvandrerne er en gave til norske menigheter?

– Mange av våre menigheter har bestått av eldre. Plutselig dukker det opp barnefamilier som vil noe, brenner for noe, og som er mye mer opptatt av det åndelige livet. Mens vi for eksempel reiser bort i ferier, er innvandrere da opptatt av å være sammen, sier Hebnes.

– Hvordan kan de berike norsk kirkeliv hvis de holder seg for seg selv?

– Vi anbefaler migrantmenigheter å slutte seg til et kirkesamfunn for å ha en sterkere relasjon til norsk kristenhet. Noen mener at alle skulle gått i norske menigheter. Jeg mener at alle bør ha rett til å starte menighet. Et mangfold gir folk sjanse til å finne sitt ­åndelige hjem, sier Hebnes.

Skuffet

Norske menigheter kan være opptatt av å invitere ­migrantmenighetene med på konferanser, men når konferansen er over, er ofte også ­relasjonen over, forteller hun. Dette skuffer mange migrantpastorer.

– Særlig menighetsledere bør ha gode relasjoner, for disse er et forbilde for menigheten. Da kan man også få til godt samarbeid på tvers av kirkene, mener Mette Marie Hebnes.