Nyheter

I dag vedtar Norge å sende fanger til Nederland

KrF sikrer flertall. 1. september vil menn med lange dommer være på plass i Nederland.

Om lag 1.200 dømte venter i dag på å sone dommen sin. I tillegg mangler politiet varetektsplasser. Dette er bakteppet for at regjeringen ønsker å la norske fanger sone i Nederland.

I dag avgjøres saken i Stortinget, men alt 19. mai inngikk Kristelig Folkeparti en avtale med regjeringen som sikrer flertall.

Tidlig i stortingsdebatten om regjeringens forslag gjorde Kari Henriksen det klart at Arbeiderpartiet ikke vil stemme for forslaget, fordi de anser de moralske innvendingene som for store.

LES OGSÅ: KrF vil sende fanger til Nederland

1. september

Justisminister Anders Anundsen har alt inngått en intensjonsavtale med nederlandske myndigheter om å fylle de 242 plassene i høysikkerhetsfengslet Norgerhaven med norske fanger. For det trenger han imidlertid et stortingsvedtak, for loven må endres om norske fanger skal kunne sone utenlands.

Avtalen trer i kraft 1. september og varer i tre år. Får Anundsen flertall for forslaget, vil charterfly sørge for at norske fanger er på plass i de norske cellene til da. Etter det Vårt Land erfarer, var det nederlandske fengselet i ferd med å tømmes for fanger alt for en måned siden.

Følg oss på Facebook og Twitter!

I høringsrunden sa flere tunge instanser at de var bekymret for at avtalen ville være brudd med fangenes rettssikkerhet, muligheten for rehabilitering, deres nærhet til familie og venner, muligheten til å få riktig og god helsehjelp og brudd på menneskerettighetene.

LES OGSÅ: Anklager KrF for å skrote nestekjærligheten

Forbehold

KrF stilte følgende krav for å gi sin støtte:

• At 500 plasser bygges i Norge innen 2020.

• At lovendringen som gjør avtalen med Nederland mulig er midlertidig og oppheves etter fem år.

• At flere grupper kan ikke sendes til Nederland.

Det betyr at nederlenderne vil se lite til norske innsatte under 18 år, kvinner og forvaringsdømte. Ei heller fysisk eller psykisk syke, eller innsatte som får rusmiddelbehandling vil ikke kunne overføres til utlandet.

Det er derimot mannlige innsatte i en relativt tidlig fase av dommen, og som dermed ikke har krav på permisjon, som vil kunne sone i Nederland, fremgår det av stortingsproposisjonen.

KrFs representant i justiskomiteen, Kjell Ingolf Ropstad, utdypet i stortingsdebatten:

– Det vil hovedsakelig være utenlandske kriminelle, og hovedsakelig frivillige som søker seg dit. Jeg er sikker på at dette løser seg på en god måte, men det er et tiltak jeg gjerne skulle vært foruten.

LES OGSÅ: Fengselsprestene ble aldri spurt

Glattcelle

Ropstad, sa i mai følgende til Vårt Land om avtalen medregjeringen:

– Det vil også forhindre at folk blir sittende for lenge på glattcelle, slik vi ser altfor ofte i dag. Dette er menneskerettighetsbrudd og vi trenger løsningen i Nederland i en overgang for å få stoppet dette, mens vi bygger opp fengselskapasiteten her hjemme, sier Ropstad.

Det er derimot ingen grunnlovsmessige hindringer og ikke menneskerettighetsbrudd å sende fanger til Nederland, hevdet Ropstad i stortingsdebatten mandag.

En annen innvending mot avtalen med Nederland er det såkalte nærhetsprinsippet – at fanger så langt det er mulig skal sone nær hjemstedet. Ved at utenlandske fanger, som uansett skal ut av landet, soner i Nederland, vil andre i Norge få sone nærmere hjem og familie, påpekte Ropstad mandag.

En del av avtalen er at flere av de 500 nye fengselsplasser skal bygges i Agder. Mandal og Froland får hvert sitt nye fengsel med 150 plasser. Evje, Ropstads hjemsted får 40 nye fengselsplasser. Men han avviser at det hadde betydning for støtte til å leie fengselsplasser i Nederland.

LES OGSÅ: Nevner ikke Belgias negative erfaringer

Les mer om mer disse temaene:

Andreas W. H. Lindvåg

Andreas W. H. Lindvåg

Andreas W. H. Lindvåg er politisk reporter i nyhetsavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter