Hyllet «Kristi brud» – ombestemte seg

Ingen frimenighet i Sverige har noensinne fått så mye oppmerksomhet som den lille menigheten Filadelfia i Knutby. Ikke minst har læren om «Kristi brud» vært en stadig føljetong.

At en slik lære i det hele tatt eksisterte, ble hele tiden tilbakevist av ledelse og medlemmer i menigheten. Helt til i 2016, da de to lederne Åsa Waldau og Urban Fält måtte forlate Knutby etter krav fra menigheten.

Oppsigelsen av de to ble begynnelsen på slutten til den mye omtalte menigheten. I 2018 besluttet de resterende medlemmene å legge ned virksomheten.

LES OGSÅ: Knutby-forsamlingen dropper «Kristi Brud»

Dybdeintervjuer

Religionssosiologen Sanja Nilsson har gjennom flere år fulgt menigheten og gjort dybdeintervjuer med et 20-talls barn og ungdommer som er oppvokst i forsamlingen.

Hun avdekket flere grupper i menighetens medlemsmasse. Den innerste kjernen besto av tolv medlemmer som sto den karismatiske lederen nær. Det fantes også et «mellomsjikt», mens de minst engasjerte medlemmene befant seg i utkanten.

Nilsson, som er tilknyttet universitetet i Gøteborg, forklarer i avhandlingen sin at graden av kunnskap om «Kristi brud-læren» varierte blant medlemmene.

Dessuten har hun funnet et relativt stabilt miljø av omlag 20 ungdommer som hadde mye kontakt med hverandre.

– De fleste av disse ungdommene hadde foreldre som tilhørte forsamlingens innerste krets, forteller Nilsson.

LES OGSÅ: Tidligere medlemmer forteller om vold og overgrep i Knutby

Opplevelsen endres

Sanja Nilsson startet sitt forskningsprosjekt i 2014, da menigheten fortsatt var virksom. Hun avsluttet prosjektet i 2018, da menigheten ble nedlagt.

I løpet av disse årene skjedde det noe med hvordan ungdommene ga uttrykk for opplevelsene sine.

De ble nemlig forandret i takt med at forsamlingen smuldret opp.

– I starten var beskrivelsene av ledere og foreldre skjønnmalende. Men dette måtte vike for en annen fortelling, der de tidligere lederne ble oppfattet som falske og autoritære, forklarer Sanja Nilsson.

Selv ble hun overrasket over vendepunktet, som fant sted i 2016.

Ny start

Nilsson hadde på dette tidspunktet egentlig avsluttet alle intervjuer. Nå måtte hun starte på nytt.

For det første ønsket nemlig flere av informantene å trekke tilbake det de tidligere hadde sagt. De ville i stedet fortelle hvordan de så på lederne nå – at de var skuffet over at de ikke hadde levd som de hadde lært.

– Opplevde du at de senere svarene var mer ærlige?

– Nei, jeg ser det ikke slik. Fra starten av var svarene veldig samstemte om hvor fantastisk Åsa Waldau var. Da hun måtte forlate forsamlingen kunne man se at svarene i stedet ble 100 prosent negative. Det er kanskje heller ikke et helt riktig bilde, svarer Nilsson.

Hun forklarer dette med at ungdommene nå opplever en forventning fra sine omgivelser om å forkaste både Åsa Waldau og det gamle bildet av henne.

[ Alf Gjøsunds kommentar i 2018: Det er nesten så du ikke tror det du leser. ]

Ble godt mottatt

Sanja Nilsson opplevde at hun ble godt mottatt i Knutby, selv om medlemmene i starten var veldig forsiktige. Det ble gradvis lettere å intervjue ungdommene, forteller hun.

– Hva har skjedd med ungdommenes gudstro?

– Det varierer. Noen har beholdt gudstroen sin og søkt seg til andre kirkelige og frikirkelige sammenhenger. En del har sluttet helt å tro. De fleste uttrykte tvil om troen sin.

– Du har viet mange års forskning på Knutby. Er du lei av stedet nå?

– Ikke i det hele tatt. Jeg vil gjerne se hvordan disse ungdommene former livet sitt og håper å komme tilbake i framtiden. Mange har startet musikalske karrierer og noen har begynt å studere på universitetet. Det finnes en styrke og en tydelig drivkraft hos mange av disse ungdommene, sier hun.

Joakim Lundgren, dagen.se