Nyheter

Hvor er det blitt av alle gutta?

KFUK-KFUM-topp Øystein Magelssen mener organisasjonen «mister grepet om gutta». – Vi bruker et følelsesspråk som treffer bredere hos jenter, sier han.

– Vi har ikke en jente å 
miste, men det er en kode vi ikke har knekt når det kommer til å skape fellesskap og samværsformer som tiltrekker begge kjønn.

Øystein Magelssen, generalsekretær i KFUK-KFUM, uttrykte i sin tale til helgens landsmøte bekymring over manglende kjønnsbalanse blant sine medlemmer. Han mener man i dag er litt for opptatt av «å tenke og føle»:

– Det er like greit å innrømme det: Vi er i ferd med å miste grepet om gutta, om vi ikke skjerper oss!

Følelsesspråk treffer bredere hos jenter

Selv om KFUK-KFUMs medlemsregister ikke har oversikt over kjønnsfordeling, er Magelssen sikker på at medlemsmassen er dominert av jenter. Han understreker at dette ikke er et problem i seg selv, men at de vil gi jenter og gutter like muligheter til å utfolde seg som hele mennesker.

– Både jenter og gutter har godt av å være sammen alene. Det gir mange et viktig rom for utvikling og åpenhet, også for tro og følelser, sier han og legger til at dette er et behov for begge kjønn.

Magelssen mener man her må se til Jesus. Hans nærmeste medarbeidere var gutter, og overfor dem brukte han en mer direkte og fysisk form for forkynnelse. For å treffe gutter må man konkretisere budskapet.

– Vi er ofte resonnerende og bruker et følelsesspråk som treffer bredere hos jenter, sier han.

– Vil det være aktuelt å opprette egne guttegrupper?

– Vi har ikke dette i særlig grad i dag, men det kan være en vei å gå. Det er noe litt politisk korrekt ved å tenke at jentene trenger egne fellesskap, men det burde være noe tilsvarende for gutta også, sier han.

Suksessfullt balansefokus

Gjelder dette også andre kristne ungdomsorganisasjoner? Astrid Helene Øgaard er ungdomskonsulent i Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM) og sier hennes erfaring er at kjønnsbalansen er noenlunde jevn.

– Jeg har ikke tenkt at det er overvekt av det ene eller det andre kjønnet. NLM driver et såpass mangeartet arbeid at det nok jevner seg ut, sier hun.

Generalsekretær i KRIK, Erling Ekroll, deler Øgaards inntrykk.

– Vi jobber for god balanse på våre leirer og har vært opptatt av at alle, uansett sportslige ferdigheter og kjønn, skal kunne delta, sier han og legger til at fokuset har vært en suksess. I dag er det omtrent like mange gutter og jenter på deres arrangementer.

En skjevfordeling man finner helt fra barnenivå

Ifølge Birgitte Lerheim, førsteamanuensis ved Det teologiske fakultet (tf), er det ikke gjort noen studier på sammenhengen mellom typen forkynnelse og kjønnsoppslutning.

– Men jeg tror det er komplekse faktorer som ligger til grunn, sier hun og nevner relasjoner til de andre i miljøet og konkurranse med andre aktiviteter som eksempler.

– Skal du spille fotball og er over 15 år, må du gjerne trene fire ganger i uka. Da har du ikke tid til så mye annet, sier hun og legger til:

– Trosopplæringa i Den norske kirke har slitt med at det er langt flere jenter enn gutter som kommer på mange tiltak. Det er en skjevfordeling man finner helt fra barnenivå.

Klarer ikke å vekke gutta

Magelssen er enig med Lerheim, og har bemerket at han som mann ofte er i mindretall i kirkelige sammenhenger.

– Det er ofte langt hår og damer så langt jeg kan se. Det er en betydelig utfordring jeg tror kirken ikke er tilstrekkelig fokusert på, sier han.

For Magelssen er det viktig at man tar problemstillingen på alvor.

– Som Lars Saabye Christensen sier: «Gutta sover nå, med lyset på». Vårt arbeid er viktig for gutta, men likevel klarer 
vi ikke å vekke dem til 
deltakelse.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter