Nyheter

– Hvilken kirke vil vi ha i Norge?

Bjørgvins første kvinnelige prest, Berit Andersen mener dagens kvinneprestdebatt burde spart seg fra å gjenoppstå. Hun er redd vi er i ferd med å bevege oss bakover i tid.

– Vi har en verden som koker: Vi har pandemi, vi har fattigdom, vi har arbeidsledighet, vi har Moria-leiren, vi har flyktninger, vi har biologiske spørsmål vi må snakke om, som bioteknologi – og så bruker vi altså tid på dette. Det gjør meg irritert og sint, sier Berit Margrethe Andersen.

Kvinneprest-pioneren mener at debatten om kvinneprester for lengst er tatt, og er derfor veldig nysgjerrig på hvorfor debatten tas opp akkurat nå.

Samme bispedømme

Den pågående kvinneprestdebatten tok virkelig av etter at soknepresten Mikael Bruun skrev et innlegg i Vårt Land om at han er teologisk overbevist om at prestetjenesten er forbeholdt menn.

Berit Andersen ble selv ordinert i 1970 som den første kvinnelige presten i samme bispedømme som Bruun, i Bjørgvin. Siden den gang har hun lagt bak seg en lang karriere, blant annet som domprost i Stavanger bispedømme der hun var til hun ble pensjonist i 2011.

Andersen har også lagt bak seg flere vonde situasjoner og kolleger som ikke har anerkjent henne i yrket som prest. Nå mener hun at dagens debatt bør løftes opp fra enkeltpersoner, og heller dreie seg om spørsmålet om hvilken kirke Norge skal ha.

Forstår ikke argumentasjonen

Hun forteller at hun sliter med å forstå unge prester som begynner å jobbe i en kirke hvor de vet hvordan sitasjonen er, og likevel protesterer mot en ordning som man har hatt i Norge i snart 60 år.

– Jeg forstår ikke helt argumentasjonen deres, men jeg forsøker å lytte til dem. Vi har et helt annet embetssyn enn for eksempel katolikkene, og et helt annet nattverdssyn. Det lutherske nattverdssynet sier ingenting om at nattverden er avhengig av hvem som deler ut. Vi lar jo til og med lekfolk på sokneprestens fullmakt dele ut. Derfor lurer jeg på hvorfor de gjør altertjenesten og nattverdtjenesten til en kamparena, sier hun.

Bruun har sagt at han ikke vil ha gudstjeneste eller nattverd med kvinnelige prester, men understrekte at det egentlig ikke handler om hvorvidt kvinner kan være prester eller ikke. I et innlegg i Vårt Land tidligere i høst skrev 45 prester under på en støtteerklæring til Bruun.

Andersen forteller at hun har hatt kolleger med «forskjellige smertegrenser».

– Da har jeg forsøkt å løse det i samtaler med dem, og finne en vei som vi begge kan leve med. Det har gått godt. Jeg forstår ikke hvorfor de skal stå frem og skrive i avisen, og begynne å ta sånne bekjennelseskamper, sier hun.

Måtte ta et vanskelig valg

Selv husker hun spesielt én situasjon hvor hun ble nødt til å ta et vanskelig valg. En eldre prestekollega døde, og det skulle være begravelse. I den anledning ble det planlagt at alle prestene som deltok i begravelsen tok på seg presteklær. Andersen visste at dersom hun som kvinne kom med presteklær på, ville noen av de andre prestene ikke delta selv.

– Jeg spurte en overordnet prestekollega, som egentlig var imot at kvinner kunne være prester, om hva han syntes jeg burde gjøre. Da sa han: «Du skal følge din samvittighet». Da ble spørsmålet om jeg skulle ta hensyn til den avdøde, eller de andre prestene som var imot meg.

Andersen tok på seg prestekjolen til sin tidligere kollegas begravelse den gangen. Det falt i dårlig jord hos enkelte andre, men «dem om det», sier hun i dag.

Ingen privat kirke i kirken

Samtidig har det ikke alltid vært slikt at Andersen har stått på sitt. Hun sier at det er situasjonen som avgjør, men forteller at hun har utført sin tjeneste og gjort sin jobb – også når andre ikke kunne akseptere det:

– Selv om jeg kan si at jeg har full rett til å være prest, må også jeg ha respekt for kirkens ordninger. Jeg kan ikke drive min private kirke i kirken. Og det tenker jeg at de som er imot kvinnelige prester ikke kan gjøre heller. En vet i utgangspunktet hvilken kirke en har søkt tjeneste i, understreker Andersen.

Søker gamle dager i usikre tider. Ser hun bort ifra de enkeltpersonene som har før debatten, blir Andersen nysgjerrig på hvorfor debatten dukker opp akkurat nå.

– Hvis du ser litt stort på det, ser du at det er en konservativ trend på gang mange steder. I Latvia har de hatt kvinnelige prester lenge, men for noen år siden sluttet de å ordinere kvinner fordi det kom en ny erkebiskop, forteller hun.

I 2016 avskaffet den lutherske kirken i Latvia de kvinnelige prestene sin tjeneste, da de vedtok at det utelukkende kun tillates mannlige kandidater til ordinasjon som prester.

– Hvis vi ser litt på den sammenhengen, så spør jeg meg selv om hva det er som skjer. Det er noe med trenden å gå tilbake til gamle takter når det blir usikre tider i samfunnet. Da forsøker man på en måte å få en kontroll over hverandre. Det ville jeg vært mer oppmerksom på enn på akkurat hva enkeltpersoner sier i disse debattene.

BERGEN

amalie.vadla@vl.no

---

Fakta:

---

Les mer om mer disse temaene:

Amalie Vadla

Amalie Vadla

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Nyheter