– Hver generasjon i Tyskland ser annerledes på krigen

Høyreradikale Alexander Gauland skremte i juni mange tyskere med en uttalelse om Hitlers æra. Gauland er nestleder i Alternative für Deutschland (AfD).

– Visst er vi medskyldige i de tolv årene, men Hitler og nasjonalsosialistene er bare en fugleskitt på tusen framgangsrike år med tysk historie.

Uttalelsen falt på et møte i ungdomspartiet der man sang nasjonalistiske vers som for lengst er blitt strøket fra den tyske nasjonalsangen. Tyskland-kjenner Rolf Hobson mener reaksjonen på talen viser at nasjonens oppgjør med krigen fortsatt setter dype spor i tysk debatt.

– En tysk politiker kan ikke kalle gasskamrene en «historisk parentes» slik den franske høyrepopulisten Jean Marie Le Pen gjorde. Man kan kanskje diskutere det blant nære venner, men ikke i samfunnsdebatten, sier Hobson, som er seniorforsker ved Institutt for forsvarsstudier.

Fortsatt aktuelt

Elin Nesje Vestli, som er professor i tyskspråklig litteratur og kultur ved Høgskolen i Østfold, mener også at tyskere er svært bevisst sin egen rolle under 2. verdenskrig.

– AfD har en fløy som ganske bevisst spiller på tabubrudd, som for eksempel å snakke positivt om tyske soldaters innsats under krigen eller tone ned holocaust, sier Nesje Vestli.

Men hun peker på at de også har medlemmer som mener at Gaulands uttalelse gikk for langt.

– Slikt har nok vært hevdet i mindre fora før, men aldri av et medlem av Forbundsdagen.

Elin Nesje Vestli mener måten landet håndterer krigen på nok en gang er under endring.

– Det er ikke lenger mulig å bruke tidsvitner i konsentrasjonsleirene. Hvordan skal man unngå at krigen blir et dødt, musealt tema som ikke angår oss?

Kompromitterte eliter

Hobson mener oppgjøret med krigen tok tid i Tyskland fordi så mange var involvert.

– På 50-tallet hadde mesteparten av den tyske eliten støttet naziregimet før krigen på en eller annen måte.

Nesje Vestli er imidlertid uenig i at det ikke var et oppgjør i de første tiårene etter krigen.

– Krigsforbryterprosessene varte fram til 1965, og mot slutten ble de også vist på TV. I tillegg hadde de allierte tiltak som skulle avnazifisere tyskerne og lære dem opp i demokrati, og man utbetalte erstatning til ofre for nazismen. Det blir feil å si at man ikke hadde noe oppgjør.

Samtidig vedgår hun at det nok var andre spørsmål som opptok tyskerne mest umiddelbart etter krigen, særlig økonomi og gjenoppbygging.

«Hva gjorde du under krigen?»

Begge er imidlertid enige i at det var et skifte i forbindelse med studentopprøret i 1968.

– Studentopprøret markerte et nytt klima, og et generasjonsskifte i Tyskland, sier Hobson.

– Studenter og unge stilte foreldre og besteforeldrene spørsmålet «hva gjorde du under krigen?». Da ble et skifte fra juridisk til personlig oppgjør, sier Vestli.

Vestli peker også på rollen som kulturelle institusjoner i Tyskland spilte under dette oppgjøret, slik som teaterstykket Ransakelsen. Det dramatiserte rettssaken mot 22 embetsmenn fra konsentrasjonsleiren Auschwitz, og skapte debatt i 1965.

Stadig færre kan stille sine egne foreldre slike spørsmål. Men Vestli viser til at prosessen i dag fortsetter gjennom blant annet generasjonsromaner, der en hovedperson kan nøste i egen familiehistorie via brev og liknende.

LES OGSÅ: Spanias nye regjering vil ta oppgjør med fascistarven

Ny generasjon kom til makten

Utover 70-tallet kom en generasjon til makten som ikke deltatt i nazistenes regime. Helmut Kohl, som ble kansler i 1982, snakket om «Den sene fødselens nåde», med henvisning til at han var for ung til å ha vært soldat under krigen.

– Han var typisk for sin generasjon, som ikke hadde deltatt i krigen men hadde sett kaoset etterpå, sier Hobson.

Nesje Vestli trekker fram en berømt tale av den tyske presidenten Richard von Weizsäcker på 40-årsdagen for Tysklands kapitulasjon, 8. mai 1985.

– Weizsäcker mente at man ikke burde se på 8. mai som en nederlagets dag, men heller som en frigjøringens og gledens dag. I dag har man begynt å markere datoen i Tyskland og Østerrike med positivt fortegn.

Øst og vest

Det kommunistiske Øst-Tyskland tok også et annet oppgjør med fortiden enn man gjorde i vest.

– I øst ryddet kommunistene bedre opp blant elitene og byråkratiet enn man gjorde i vest. Men samtidig la man lokk på enkelte vanskelige deler av historien. De snakket heller om forbrytelsene mot kommunister enn om holocaust, sier Hobson.

Både Hobson og Nesje Vestli mener imidlertid man ikke skal se for mye på dette når man vurderer hvorfor høyreradikale bevegelser i dag står sterkere i det gamle Øst-Tyskland enn i resten av landet.

– Man skal nok ikke se seg blind på manglende oppgjør med nazismen, men også se på de sosiale forholdene, sier Nesje Vestli. Øst-Tyskland sliter fortsatt med store økonomiske problemer etter gjenforeningen.

Ikke bekymret

Nesje Vestli er ikke like bekymret som mange andre for at Gaulands uttalelser skal prege Tysklands nyorientering.

– Enhver ny generasjon får et annet forhold til krigen. Det er ikke nødvendigvis negativt at man får et nytt forhold til det. Det er ingen grunn til å tro at tyske ungdommer skal være dårligere rusta mot nynazisme enn for eksempel franske eller norske ungdommer, sier Nesje Vestli.

– Tyskland og Østerrike er veldig bevisste på sitt spesielle ansvar, utdyper hun.