– Hva var det med Karsten Isachsen?

Per Arne Dahl var en av tre som holdt minneord i kirka da Karsten Isachsen ble begravet torsdag. De var nære venner gjennom nesten førti år. Biskopen i Tunsberg beskriver at vinden blåste surt og virvlet opp snøen rundt kista da venner, familie og andre fulgte Isachsen til graven.

Da Dahl satt inne i kirka omgitt av Isachsens venner fra barndom, ungdomstid og voksentid, kom han til å tenke på en salmetekst Odd Børresen skrev i 2007, som minner om hvordan Isachsen levde sitt liv:

– Det er tre linjer: «Kom ned fra det høye, Gud. Bli her en stund. Bli til morgenen og møt mine venner». Da jeg så ut over forsamlingen i dag, var det nesten som han stod der og sang duett med Cato Kristiansen, sier Dahl.

LES MIN TRO-INTERVJU: – Jeg har en tro som vet hvem jeg er og hvor jeg skal

Hellig beven

For Dahl har Isachsen vært en spennende samtalepartner og en inspirator til språklig fornyelse.

– Når Karsten hadde et budskap, var det ingen som var bedre til å uttrykke det enn ham.

Som biskop i Tunsberg takket Dahl i sin minnetale Isachsen for trofast gjerning i bispedømmet og hele kirken gjennom veldig mange år.

Dahl har vært på leting etter hva det var ved Isachsens formidling som gjorde at han nådde fram til så mange, ikke bare i kirken, men også utenfor kirken.

– Jeg tror at det er noe ved det som kona til Hans Børli sa om Børli. Hun sa en gang at bare den kan skrive kjærlighetsbrev som gjør det med den fjærpenn som har fjærene fra en såret fugl, sier Dahl.

Trøstet andre

Dahl synes Isachsen var god til å trøste andre med den trøst han selv hadde fått. Siste gang Dahl møtte Isachsen, var på et prestekurs i januar.

– Den siste dagen sa han to ganger til meg at den viktigste personen for meg i kirken har vært Per Frick Høydal.

Høydal er pensjonist, og var i mange år vært prest og terapeut ved Modum Bad.

– Jeg snakket med Karsten om dette uttrykket som vi begge var glade i, som handler om at hvis ikke en fiolinist skjelver med venstrehånda, er han eller hun ferdig. Det er noe med den hellige beven i formidlingen som er noe veldig annerledes enn rutine og flinkhet. Jeg tror at når han nådde fram til så mange, handlet det om at når Karsten var på sitt beste var budskapet dyrt tilkjempet, prøvet og erfart, sier Dahl.

LES KOMMENTAR: En av våre viktigste trosformidlere har lagt ned pennen

Fengselsprestens sang

Prest i begravelsen Olav Dag Hauge trakk fram at Isachsen som teolog var Jesus-sentrert. Sjefredaktør i Vårt Land, Helge Simonnes, var til stede i begravelsen og mener det var gjennomgangstone for gravferden og salmene som var valgt.

– Det som gjorde sterkest inntrykk på meg, var da vennen Odd Cato Kristiansen sang «O Jesus åpne du mitt øye», forteller Simonnes.

Det samme gjorde inntrykk på Dahl.

– Ved siden av broren Arne Jon Isachsens minneord og Olav Dag Hauges tale, var det nok Bjørn Eidsvågs sang til sin gamle, gode venn, og ikke minst sangen til Cato Kristiansen, fengelspresten som har vært bestekompis med Karsten hele livet, som gjorde mest inntrykk. Han stod der og sang av hjertet «O Jesus åpne du mitt øye», inntil det brast for ham i den siste linja. Det kommer jeg aldri til å glemme, sier Dahl.

Det siste verset i salmen skrevet av Lina Sandell, lyder:

O Jesus Krist, forøk meg troen,

så jeg kan se min herlighet,

og aldri, aldri glemme kronen

du har beredt fra evighet!