Hun har en drøm om OL

Torsdag rundes nok en dyster milepæl i Syria. Det er sju år siden krigen brøt ut, en krig som ifølge ny Unicef-rapport har gjort 1,5 millioner mennesker funksjonshemmede.

86.000 mennesker har fått amputert ett eller flere lemmer, og hver måned skades 30.000 mennesker av krigshandlingene.

LES MER: Låner stemme til syriske krigshistorier 

Har livsmot

Historien til 13 år gamle Saja fra Aleppo er en fortelling om krigens tragedie, men også om ukuelig livsmot.

– Mitt ønske for framtiden er at det skal bli som det engang var. Ikke mer krig. Jeg håper at vi skal kunne gå ut og vite at vi kommer trygt hjem igjen, er det største ønsket fra jenta som har levd nesten halve livet i et krigsherjet Syria.

Foran ruinene i Aleppo trikser hun elegant en fotball med krykkene hun er avhengig av. Hun mistet en fot i et bombeangrep i Bab Al-Nairab-nabolaget øst i byen for drøye to år siden. Angrepet rammet brutalt. Fire av henne beste venner ble drept; Fatima, Zahra, Cedra og Walaa. I et senere angrep skulle også broren blir drept.

LES MER: Øyelegen som ble tyrann

Elsker fotball

Før en bombe lemlestet henne for livet, hadde Saja som mål å bli turner. Nå finner hun stor trøst i å leke med den runde lærkulen vi gjerne forbinder med ballplasser der barn på raske bein dribler og skyter.

– Jeg elsker å spille fotball. Når jeg spiller fotball er det som om jeg ikke har mistet noe som helst, sier den livsglade 13-åringen til Unicef i forbindelse med lanseringen av nok en dyster rapport om situasjonen for barn i landet.

Samen med familien har hun måttet flytte flere ganger, men nå bor de i et nabolag i Aleppo der Saja daglig kjemper seg den lange veien til Kasem Amin-skolen for å skaffe seg utdannelse. Hjemme i leiligheten øver hun på balltriks med krykkene, og ved siden av et sterkt håp om fred i Syria drømmer 13-åringen om engang å kunne delta som idrettsutøver i Paralympics.

LES MER: Ser lidelsen, handler ikke

Stiller bakerst i køen

– Barna er krigens mest sårbare. Og blant dem igjen er det barn med krigsskader som stiller aller bakerst i køen, sier generalsekretær Camilla Viken i Unicef Norge.

Ved siden av spesialbehov for alt fra rullestoler til proteser og tilrettelagt undervisning, har mange av de rammede barna mistet pårørende og familieforsørgere, eller de lever i dyp fattigdom.

– I tillegg er det store psykososiale behov. Barn som utsettes for fysiske krigsskader mister samtidig mye av sin opplevelse av mestring og selvfølelse. Mange mister troen på at de kan bidra med noe som voksne, sier Viken.

Mangler penger

Unicef og andre hjelpere legger særlig vekt på denne sårbare gruppens behov, men midlene strekker ikke til:

– Nå er det blitt adgang for humanitær hjelp i større områder enn før, og der vi har finansiering kan vi sørge for at barn for eksempel får tilgang til skoler tilrettelagt for rullestolbrukere. Behovene er veldig store, og langt større enn den finansieringen vi har på plass, sier Viken.

– Krigen går nå inn i sitt åttende år. Frykter du givertretthet fra det internasjonale samfunnet når konflikten bare drar ut, uten klare fredsforhåpninger?

– Ja, jeg er bekymret for akkurat det, og det er fortvilende å se at de udekkede behovene er så store. Jeg var i Syria i fjor, og så et land som ligger i ruiner. Verdenssamfunnet har vært sjenerøse så langt, men vi må være forberedt på å stille sterkt opp i mange år framover for å gjenoppbygge Syria, sier Camilla Viken.

LES MER: Putins Syria-krig

Barn rammes hardere

Ifølge Redd Barna må hver time opptil 250 barn flykte fra sine hjem i Syria, og over en million befinner seg i områder der nødhjelp ikke kommer fram. Ifølge en ny rapport fra organisasjonen rammes barn hardere enn voksne i den typen massebombing som blant annet blir gjennomført i Øst-Ghouta.

80 prosent av barnepasienter har skader fra granater og våpen i ansiktet, hodet, nakken og øvre del av kroppen sammenlignet med 31 prosent av voksne.

Den nå sju år lange krigen har også ført til at minst ett av fire syriske barn er underernært, og mer enn en tredel vokser ikke slik de skal. I Øst-Ghouta har beleiringen ført til at det er så lite mat at brødet koster 16 ganger så mye som på markedene i hovedstaden Damaskus en knapp mil unna, ifølge Redd Barna.

LES MER: Færre kriger, men flere barn rammes

Nok et dødelig år

Ifølge Unicef var fjoråret det dødeligste for Syrias barn, med 50 prosent flere krigsdrepte barn enn året før. 2018 har begynt minst like ille, både med regjeringsstyrkenes offensiv i Øst-Ghouta og tusenvis av sivile på flukt fra den kurdiske byen Afrin i Nord-Syria, der tyrkisk-støttede opprørere fortsetter å rykke fram i området.

Generalsekretær Camilla Viken mener det likevel er grunn til å tro på en bedre framtid for Syrias barn:

– Vi vet hvordan vi kan hjelpe, og vi ser gang på gang at det ikke skal så mye hjelp til før det bidrar til å skape pågangsmot og ny energi i befolkningen. Det finnes stor tiltakslyst og vilje til å bygge opp landet.

– Du ser håp om å få gjenopprettet normalitet i Syria?

– Ja, tross alle skader og traumer, så ser vi at de aller fleste barn klarer å finne tilbake barndommen og bygge seg en framtid sand de og deres familier får hjelp til det mest nødvendige. Framtidshåpet ligger i barna. Får de den hjelpen som vi vet virker, så har selv det sønderknuste Syria en framtid, sier Viken.