Humanetikere uenige om religionskritikkens plass og profil

– Vi kommer ikke til å forlate religionskritikken. Den har vært viktig, er viktig og vil fortsette å være viktig for organisasjonen. Når det er sagt, er det viktig å understreke at den kritikken selvfølgelig skal fremsettes med respekt, sier Tom Hedalen, styreleder i Human-Etisk Forbund (HEF).

Siden midten av april har organisasjonen hans igjen vært preget av en debatt om hvor stor plass religionskritikken skal få i HEFs arbeid. Det startet med at leder for Humanistisk Ungdom (HU), Arnlaug Høgås Skjævland, i forbindelse med moderorganisasjonens 60-årsjubileum tok til orde for mer dialog og mindre kritikk.

– Vi håper Human-Etisk Forbund gradvis beveger seg fra en organisasjon i skyttergravene til å bli en organisasjon som strekker hånden ut og smiler til de andre livssynene, skrev Skjæveland i et innlegg i Vårt Land.

I dag utdyper hun utsagnet på denne måten.

– Religionskritikk er naturlig del av HEF, men fremover må vi ha et kritisk blikk på hvilken religionskritikk det er hensiktsmessig at HEF bedriver. Og hvilken rolle HEF skal ha i samfunnet. Det har vært flott å se den friske debatten som har rast i organisasjonen siste måneden, det er en humanistorganisasjon verdig.

LES MER: Åpent generasjonsoppgjør

Profil utad

– Denne debatten er en god, gammel klassiker i vårt forbund, og det er viktig at vi lar den leve, sier Berit Sandvig, fagsjef i HEF.

Hun mener det er viktig at organisasjonen driver god religionskritikk når religion diskriminerer og undertrykker. Samtidig forstår hun at enkelte kan mene at den får mye plass i forbundet.

– Mediene er opptatt av vår kritikk, og i egne kanaler gir vi nok også religionskritikken mye plass, til tider mer plass enn den fortjener, sammenlignet med alle de andre tingene vi arbeider med. Derfor bør vi hele tiden diskutere hvordan vi profilerer oss, og løfte frem for eksempel det dialogarbeidet vi gjør i Samarbeidsrådet for tro og livssyn.

LES MER: Fortsetter kampen mot statskirken

Ny kritikk

Det er redaktør i tidsskriftet Humanist, Didrik Søderlind, enig i.

– Det som har vært min hjertesak i alle år, er å vise frem humanismen som et eget livssyn, uten å sette det i kontrast mot andre livssyn.

Han mener det er viktig å ikke undergrave tidligere generasjoners arbeid, men at man i dag må kalibrere kritikken og rette den mot nye grupper.

– Jeg mener at kristne miljøer blir sunnere og sunnere. Samtidig er det andre religiøse miljøer som blir verre. De farligste er kanskje alternativbransjen med sin vaksinemotstand, og radikal islam. Disse må vi fortsatt møte med kritikk. Samrøre mellom stat og religion er også noe vi må fortsette å kritisere.

LES MER: Ser ikke behovet for religion

Favner bredt

Styreleder Hedalen er bevisst på at det finnes ulike meninger om saken innad i HEF, men tror ikke debatten vil splitte medlemmene.

– Kritikk og dialog er for meg bare virkemidler. De er ikke mål i seg selv. Human-Etisk Forbund skal forfølge begge disse sporene, og det har vi gjort over lang tid.

Selv er han i disse dager på Malta på generalforsamlingen til humanistenes europeiske paraplyorganisasjon.

– I mange land har de humanistiske forbundene splittet opp, og dannet flere små organisasjoner med hver sin kampsak. I Norge har vi hatt styrken av å holde sammen, men det betyr også at vi favner alt fra dem som er tydelig kritiske og dem som gjerne vil fokusere på dialog.

– Hva er målet med religionskritikk og -dialog?

– For meg handler det om at religion ikke skal ha en særegen plass i samfunnet. Vi vil ha en verden som likebehandler alle uavhengig av tro og livssyn, kjønn, seksuell legning og etnisitet. I Norge har vi mange av disse rettighetene, men det betyr ikke at de ikke er truet. De er kjempet frem over tid.

Følg Vårt Land på Facebook og Twitter!