Humanetikere klager på skolegudstjenester – muslimer får skylden

«Nylund skole i Stavanger forbyr elevene å synge Deilig er jorden. Ord som 'jul' og 'nisse' er fjernet fra kjente julesanger. ... Krenkelser er forbeholdt våre nye landsmenn».

Det skrev brukeren «rubb» på innvandringskritiske Document.no da Stavanger Aftenblad meldte at Nylund skole dropper julegudstjeneste i år og i stedet innbyr til «desembersamling», der jul og kristendom er fjernet fra sangtekstene. Rektor Frøydis Anthonsen sier saken beror på en misforståelse og avviser overfor Dagbladet at ord som «nisse» og «jul» ble byttet ut i julesangene.

Bakteppet er ifølge Dagbladet at enkelte i Foreldrenes arbeidsutvalg (FAU) hadde stilt spørsmål ved hvordan skolen markerte semesterslutt og at det lir mot, vel, jul.

ÅSHILD MATHISEN: «Skolegudstjenesten støter an mot våre moderne prinsipper. Det gjør den ikke mindre viktig»

Humanetikere. «Rubb» sin reaksjon er ikke uvanlig, skal vi tro Lars Gule ved Høgskolen i Oslo og Akershus:

– Ofte er det bevisste humanister som tar opp disse problemstillingene, ikke våre såkalt nye landsmenn. Men ofte får muslimer skylden, selv om de ikke ønsker å skille seg ut. Mange mener dessuten at et samfunn bør ha en religiøs forankring og aksepterer at Norge har en kristen tradisjon.

[ Likte du denne artikkelen? Hva med å prøve Vårt Land gratis i tre uker? ]

Den tidligere toppen i Human-Etisk Forbund får støtte fra Laial Ayoub. Hun fikk mye oppmerksomhet i fjor, da hun skrev om hvorfor hun mente det var viktig at datteren var i skolegudstjenesten.

– Det var alltid humanetikere jeg debatterte med, som mente at jeg som muslim ikke bør godta skolegudstjeneste. Og så leser jeg at vi ødelegger julen. Men jeg har knapt møtt en muslim som har et problem med skolegudstjeneste eller julesanger, med unntak av enkelte som er nye i landet, sier Ayoub.

LES OGSÅ: 9 av 10 skoler skal i kirken

Vandrehistorier. – Juletiden er høysesong for islamofobe vandrehistorier. Fordommer og medias manglende etterrettelighet fører til at de spres, sier journalist Muhammed Quasim Ali.

Han viser til historien om «juleforbudet» på Ekholt skole i Østfold, der rektor ble drapstruet. Sannheten var at skolen oppfordret til ikke å henvise til jul ved en lunsjsamling, av hensyn til barn av Jehovas vitner.

– Muslimer, en allerede stigmatisert minoritet, blir sett på som om de har ubegrenset innflytelse på et kulturelt forsvarsløst Norge, sier Ali.

LES OGSÅ: Solberg gir ikke etter for Human-Etisk Forbunds ønske om skolegudstjeneste

Puritansk. Også kantor Olav Rune Ekeland Bastrup i Grønland kirke i Oslo ser et mønster. Til uka fylles den av muslimske skolebarn, som foreldrene har valgt å sende dit, skriver Bastrup på Verdidebatt. «Så hvem er det da som føler seg så ekskludert at 'Deilig er jorden' må nynnes for at noen angstnevrotiske mennesker ikke skal føle seg støtt? I alle fall ikke våre nye landsmenn. Men nå flommer sosiale medier over av stygge angrep mot nettopp disse. ... Så urettferdig kan det altså bli», tordner kantoren.

Han mener det snarere er «de strenge, puritanske humanetikere», som «krever religionen forvist fra offentligheten og til freudianske avkroker av privatlivet». Han kaller dem en sekularistisk vekkelsesbevegelse med «sekteriske trekk».

LES OGSÅ: Må velge mellom skolegudstjeneste eller besøk i buddhistisk tempel

Majoriteten. Ja, hvorfor hisser egentlig humanetikere seg sånn opp over denne julegudstjenesten? Vi spurte Lars Gule om ikke det kan være fint å lære seg å være litt pragmatisk i et flerreligiøst samfunn, slik sjefredaktør Åshild Mathisen skrev nylig.

– Mathisens poeng er urimelig. Det er lett for majoritetslivssynet å tale om pragmatikk. Men forestill deg fast skolefredagsbønn som man kan melde seg av? Gudstjeneste er deltakelse i forkynnelse, det kan vi ikke ha i regi av skolen. Det er ubegripelig at det er så vanskelig å være prinsipiell, svarer en opprørt Gule.