– Disse syv milliardene ville nok ikke blitt brukt på fattige folk selv om Notre-Dame ikke hadde brent ned, sier Kaja Melsom, filosof og seniorrådgiver i Human-Etisk Forbund.

Etter at katedralen Notre-Dame i Paris forrige uke stod i flammer har engasjementet og givergleden vært stor. På kort tid var over 7 milliarder norske kroner donert for å få gjenreist den ikoniske kirken med en 850 år gammel historie.

Det finnes mer fornuftige formål pengene kan brukes på enn Notre Dame – for eksempel terrorangrepet i Sri Lanka, mener Linda Noor. Hun får støtte av flere.

Urelaterbar sammenlikning

Melsom mener at å hevde at pengene kunne blitt brukt til for eksempel nødhjelp er et eksempel på såkalt «whataboutism». Hun mener disse tingene ikke kan sammenlignes.

– Noen vil nok se på det som rart at en nedbrent kirke får så mye støtte, men ikke sultkatastrofer. Hvorfor er det slik?

– Vi er skrudd sammen slik at hendelser nær oss vekker et større engasjement. Mange av rikingene som har donert penger har bodd i Paris i hele sitt liv. Når det kulturelle hjertet i Paris brenner opp, så mobiliseres masse følelser, sier hun.

LES MER: Brannen i Notre-Dame vekker sterke følelser

Glad for gaver

Biskop Bernt Eidsvig i Oslo katolske bispedømme synes ikke givergleden er problematisk. Han er enig i at det er et problem hvis folk som lider ikke får oppmerksomhet, men tror ikke nødvendigvis at mindre oppmerksomhet til Notre-Dame ville gjort det bedre for dem.

– De som ser nød et sted har ansvar for å formidle behovet for hjelp. Hvis man forholder seg passivt til det, da hjelper det lite å ergre seg over Notre-Dame.

Hva tenker du om å sette slike formål opp mot hverandre?

– Jeg tror ikke det kommer mye godt ut av det. Det er ikke sikkert de som gir penger til Notre-Dame ville gitt penger til bistand. Nå gir de til noe alle som besøker Paris kan ha glede av, for ikke å snakke om de som bor der.

LES MER: Macron lover å gjenoppbygge Notre-Dame etter brannen