Nyheter

Høyrepopulister, vi?

Frp er ikke lenger et høyrepopulistisk parti. Høyre og Frps velgere har dessuten blitt likere hverandre, hevder valgforsker.

Det konkluderer professor Anders Todal Jenssen ved NTNU i artikkelen «Norsk høyrepopulisme ved veis ende?» i Nytt norsk tidsskrift.

Valgforskeren peker på tre kjennetegn på høyrepopulisme: «beskrivelse av folket som homogent, eksklusjon av utgrupper og elitekritikk». Jenssen hadde ikke anledning til å intervjues før Vårt Land gikk i trykken torsdag.

LES OGSÅ: 30 år siden Carl I. Hagens Mustafa-brev

For folk flest?

Slagordet «for folk flest» står ved lag, men retorikken rundt «folket og folkets interesser er dempet», ifølge Jenssen. Frp har i regjering tvangssammenslått kommuner og fjernet programpunkt om økt bruk av folkeavstemninger.

Elite- og politikerkritikken var i 2013 veket for regjeringsoptimisme, skriver Jenssen. Frp-velgerne var blitt mye mindre politisk desillusjonerte.

Bare «eksklusjon av utgrupper» gjenstår i form at kritikk av nyankomne innvandrere og muslimer. Jenssen konkluderer med at Frp vanskelig kan kalles høyrepopulistiske i dag.

Han får støtte fra valgforsker Svein-Erik Tuastad ved Universitetet i Stavanger:

– Frp er noe annet enn europeiske høyrepopulistpartier. Frp har vært skeptisk til Sverigedemokratene og Dansk Folkeparti. Sistnevntes retorikk er mye mer brutal enn Frps.

LES OGSÅ: Nær samtlige partier stiller til valg med fornyet religionspolitikk

Mustafa-brevet

I artikkelen tegner Jenssen en utvikling fra Carl I. Hagen overtok Anders Langes parti for sterk nedsettelse av skatter, avgifter og offentlige inngrep på 70-tallet. Lange var motstander av partivesenet og mente selv å ha særlig god greie på ha som rørte seg i folket – begge høyrepopulistiske trekk.

I 1987 «oppdaget» Frp innvandringssaken og fikk sitt gjennombrudd. Nå er det 30 år siden Hagen leste fra det falske Mustafa-brevet på et valgkampmøte. Brevet beskrev en plan for muslimsk maktovertakelse i Norge.

Norge hadde sett en rask økning i asyltallene før valget i 1987, uten at de store partiene snakket om det. Frp tredoblet derfor oppslutningen i valginnspurten. Siden har partiet flytt på innvandringsfrykt som Carl I. Hagen stadig forsøkte å gi næring til.

Frp-velgernes «innvandringsfiendtlighet» hadde sine røtter i verdisettet Jenssen tidlig på 90-tallet kalte «autoritær individualisme», som han knytter til stridsspørsmål som likestillingsmotstand, «motvilje mot utviklingshjelp» og industrivekst foran miljøvern. Dette ga Frp «en unik posisjon ...  i det politiske landskapet», som ble mer særegen av at Frp på 90-tallet begynte å blande «markedsliberalisme med ambisiøse velferdsmål». Velgerne så seg selv som alt fra moderat venstre til ytre høyre.

LES OGSÅ: Blåblått asylskremsel nådde millioner

Store endringer

Fra 2009 til 2013 skjer det store endringer, skriver Jenssen. I stortingsvalgundersøkelsen for 2013 var mange forskjeller mellom Høyres og Frps velgere «forsvunnet helt eller betydelig svekket».

Valgforskerne snakker gjerne om ideologiske dimensjoner – «et knippe holdninger som samviarierer», endrer seg etter samme mønster over tid. Fra og med stortingsvalget i 1989 har dimensjonen «innvandring-solidaritet» vært den mest motsetningsfylte. Velgerne har enten vært fornøyde eller misfornøyde med helheten i innvandringspolitikken som føres. Den klassiske venstre/høyre-konflitken har vært nest sterkest.

I 2013 var plutselig Frps velgere ble mindre negative til innvandrere og innvandring, Høyres velgere var gått i motsatt retning. Frp-velgerne ble dessuten for første gang målt som mer markedsliberale enn Høyres. Ikke nok med dét: Det er i ferd med å bli et svært tydelig mønster at innvandringskritiske velgere også er markedsliberale.

Sammenlignet med 1989 – da Frp for alvor hadde slått igjennom i rikspolitikken – var utdannings- og inntektsforskjellene mellom Frps og Høyres velgere «forsvunnet eller betydelig svekket» i 2013. Sist, men ikke minst: Forskjellen mellom Høyres og Frps velgere i «politisk kynisme» var stor i 1989. I 2013 var den mer enn halvert. Da hadde Siv Jenssen brukt år på å forberede partiet på regjeringsmakt.

VÅRT LANDS LEDER: «Siste sjanse for Islamsk Råd Norge»

Politisk fremmedgjorte

Jenssen kaller det et «hamskifte» som kan svekke «integrasjonen av politisk fremmedgjorte» som Frp har stått for, men tviler på at et nytt parti vil fylle det politiske tomrommet som kan oppstå.

Svein-Erik Tuastad i Stavanger er ikke så sikker:

– Frp har i regjering klart en vellykket balansegang, der Ketil Solvik Olsen og Sylvi Listhaug pleier henholdsvis høyrevelgere og misnøyegrupper. Spørsmålet er om dette holder i fire nye regjeringsår som del av den politiske eliten. Dersom oljepengebruken skal strammes inn blir prioriteringene tøffe. Da vil de måtte kutte og bli likere et vanlig høyreparti. Det kan gi rom for misfornøyde utbrytergrupper.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter