Høyre sløyfer kirken

I går la Høyre fram førsteutkast til nytt prinsipprogram. Programmene fra 1992, 2000 og 2008 omtaler alle kirkens særstilling og viktigheten kristne verdier har i Norge. Begge deler er sløyfet i førsteutkastet til nytt prinsipprogram.

Formålsparagrafen

Stortingspresident Tone Trøen har vært med i utarbeidelsen av førsteutkastet. Hun tilhører den verdikonservative fløyen i Høyre, og markerte seg på Høyres landsmøte i april med motstand mot eggdonasjon.

Trøen peker på at Høyres formålsparagrafen, som prinsipprogrammet innledes med, fortsatt understreker Høyres kristne forankring.

– Hvorfor er ikke kirken eller kristne verdier nevnt i selve prinsipprogrammet?

– Det kristne kulturgrunnlaget vårt er en del av Høyres formålsparagraf, og den ligger fast. Nå skal førsteutkastet ut på høring, og dermed er det helt åpent at dette er noe som kan komme inn eller utdypes i høringsrunden, sier Trøen.

Les også: Høyres Heggelund mener kirken er venstrevridd.

Liberalistene vinner

Dag Einar Thorsen tror delingen av kirke og stat gjør spørsmålet om kirkens posisjon mindre aktuelt for Høyre. Han er førsteamanuensis i statsvitenskap ved Universitetet i Sørøst-Norge og leder i Ellingsrud AP.

– Gamle formuleringer forsvinner hvis det ikke er noen som står på barrikadene for dem. Det er nok ikke lenger en like organisert gruppering internt i Høyre som kjemper for de kristne verdiene, sier Thorsen.

Han mener at Høyre i mange tiår har hatt to strømninger internt i partiet: Én verdikonservativ og én liberalistisk.

– Den konservative fløyen har vært veldig opptatt av sosiale, moralske og kulturelle spørsmål. Den liberalistiske fløyen har vært opptatt av økonomiske spørsmål. Det kan virke som den siste fløyen tar mer og mer over, sier Thorsen.

Les også: Reagerer på Heggelunds kirke-utspill.

Kirkeskillet

Trøen mener at skillet mellom stat og kirke er den naturlige forklaringen på at kirkens særstilling og kristne verdier ikke er omtalt i utkastet.

– Hvis ikke Den norske kirke skal ha en «særstilling» i samfunnet lenger betyr det noe for den nye tros- og livssynsloven som skal behandles i Stortinget til våren?

– Det blir et veldig hypotetisk spørsmål. For meg og partiet er det viktig at vi i formålsparagrafen har med det kristne kulturgrunnlag. Samtidig lever vi i et mangfoldig samfunn og skillet mellom stat og kirke er et faktum, sier Trøen.

Les også: KrF skal snakke høyere om kristenarven.

Forholdet til KrF

– Gir dette vann på mølla for KrF-ere som mener at Høyre er blitt mindre verdikonservative?

– Jeg mener at dette prinsipprogrammet er tydelig og viser at Høyre er et stort og toneangivende parti som står for de borgerlige, verdikonservative verdiene. I prinsipprogrammet balanserer vi å være konservative i prinsipielle spørsmål og liberale når det kommer til å respektere enkeltmenneskets og individets muligheter. Det er en tosidighet for et konservativt parti, og det mener jeg vi balanserer godt i dette utkastet, sier Trøen.

Hun mener at det ikke er en tenkning i Høyre om at de kristne verdiene fortsatt ikke er gjeldende.

– Utaktisk

Thorsen stusser derimot over at Høyre lanserer et prinsipprogramutkast uten kirke og kristne verdier samme dag som Knut Arild Hareide i KrF peker på AP og Sp som naturlige regjeringspartnere.

– Rent taktisk virker det merkelig at det kommer akkurat i dag. De burde nok i større grad gjort sine hoser grønne overfor KrF, sier Thorsen.