Høyre skjønner ikke hva KrF klager på

– Det er ikke noen grunn til bekymring. Jeløya-plattformen slår fast at Den norske kirke har en historisk særstilling. Jeg kjenner meg trygg på at politikken vår vil være i tråd med det, sier Tone Wilhelmsen Trøen.

Høyres livssynspolitiske talsperson kjenner seg ikke igjen i de siste dagenes kritikk fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Den norske kirke.

De savner referanser til kristent verdigrunnlag og arv i den blågrønne regjeringens politiske plattform. Ordene «kristen» og «kristne» nevnes aldri. Religion omtales dessuten som «et personlig anliggende», noe flere tolket som en nedvurdering av religionens plass i det offentlige rom.

Sterk kritikk

«Ytterliggående sekulær», selv de rødgrønne – med sekulære SV på laget – viet kristne verdier mer omtanke i sine Soria Moria-erklæringer, lød dommen fra Knut Arild Hareide da Jeløya-erklæringen var klar.

KrF-lederen mente liberale og sekulære Venstres inntreden i regjeringen måtte ha skylden. Trine Skei Grande avviste nylig kritikken i Vårt Land med at plattformen er et arbeidsprogram, ikke et verdidokument.

LES SAKEN HER: – Aldri sett en så sekulær basis i en regjeringserklæring

Bjørgvin-biskop Halvor Nordhaug i Den norske kirke var derimot mest «overrasket over at Høyre ikke tydeligere har markert et verdikonservativt perspektiv og vist til den kristne kulturarven».

For Høyres egen formålsparagraf har nettopp en slik henvisning til kristen og humanistisk tradisjon som kritikerne savner.

– Er de urimelige, Trøen?

– Kritikerne må mene det de vil. For meg er det viktigste at det står tydelig at kirken fortsatt har en særstilling.

Særstilling

Biskop Nordhaug var derimot bekymret over at regjeringen ikke brukte grunnlovens sterkere formulering om at «Den norske kirke forblir Norges folkekirke, og står dermed i en særstilling.»

I Jeløya-erklæringen heter det derimot at «Den norske Kirke har en historisk og størrelsesmessig særstilling».

Tone Wilhelmsen Trøen deler ikke bekymringen:

– Jeg er trygg på at kirken har sin grunnlovsfestede plass. Alt ligger til rette for at vi står på de tradisjonene, sier Trøen, som mener verdiene i plattformen i praksis er forankret i kristent og humanistisk verdigrunnlag.

– Så tilhører jeg det største regjeringspartiet, som har en tydelig verdiformulering i sin formålsparagraf. For meg er det viktig, legger hun til.

Hun leser heller ikke erklæringen dit at religion ses som en ren privatsak:

– Jeg tolker det ikke sånn. Men tro er også et personlig anliggende. Det er det viktig at vi tar innover oss at vi skal ha en ny tros- og livssynslov og at vi må hegne om trosfriheten også. Jeg synes vi klarer å balansere det godt.

«Bryr seg ikke»

Valgforsker Anders Todal Jenssen ved NTNU har en ganske likefrem teori om hvorfor erklæringen ble som den ble:

De tre partiene var opptatt av vanskeligere – og i deres øyne viktigere – stridstema og glemte det bort. For strengt tatt så bryr de seg ikke nevneverdig om temaet:

– Ingen av dem bryr seg noe særlig. Hadde regjeringspartiene hatt tid til å tenke på hvordan KrF ville lese dette, hadde de kanskje formulert seg annerledes. De har veldig lite å vinne på å utelate en sånn formulering og det koster dem ingenting å ta den med, sier professoren i statsvitenskap ved NTNU.

Flere Høyre-politikere Vårt Land har snakket med, har pekt på at KrF hadde fått formuleringen sin hvis de var med i forhandlingene.

Valgforsker Bernt Aardal mener på sin side at Jeløya-erklæringen kan leses inn i en utvikling der de sekulære strømningene Venstre har styrket seg mens de verdikonservative i 
Høyre er svekket;

– Venstre- og høyresiden har dessuten det til felles at de undervurderer hvor viktig ting som dette er for KrF. Hvis disse formuleringene er tenkt som veldig klare politiske føringer, kan vi se en polarisering mot KrF i disse sentrale spørsmålene, utdyper professoren i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo til Vårt Land.

Ingen av Høyre-politikerne Vårt Land har intervjuet er enig i at den verdikonservative fløyen er svekket i denne sammenhengen.

LES OGSÅ: Human-Etisk Forbund er glade for mindre kristendom

Stikkprøve

En stikkprøve i Høyres stortingsgruppe røper verken bekymring for kristendommens plass i erklæringen eller signaleffekten overfor KrF:

– Erklæringen gir ikke et signal om retningsskifte. Signal-
effekten må du nesten spørre forhandlerne om, svarer Liv Kari Eskeland.

Hordaland-representanten for Høyre er uenig med Knut Arild Hareide i at de rødgrønne var bedre på kristne verdier.

– Selv om Den norske kirke nå er skilt fra staten, betyr ikke det at den norske kulturen og tradisjonen er skilt fra kirken. Høyres program sier at vi skal ha livssynsmangold, men at Norge som nasjon er knyttet til den kristne tradisjon både historisk og kulturelt, sier 
hun.

– Hva synes du om beskrivelsen «ytterliggående sekulær»?

– Man leser jo sånne ting med de brillene man har på. Det er ingen grunn til å tro at det er store endringer på gang her, svarer Eskeland,

Vest-Agder

Heller ikke Vest-Agder-benken er uroet:

– For min del kunne det gjerne vært med i plattformen. Det ligger jo i Høyres formålsparagraf. Men grunnlovens bestemmelser ivaretar det jo, sier Ingunn Foss.

– For meg er det viktig at plattformen fastslår at kirkens historiske særstilling ikke rokkes ved og at vi skal fortsette gjennomgangen av livssynspolitikken, sier Norunn Tveiten Benestad, som også understreker viktigheten av Høyres formålsparagraf.

«Jeg oppfatter det ikke sånn», svarer hun på KrF-lederens kritikk om at de rødgrønnes erklæringer var bedre på kristne verdier:

– Vi står midt i en prosess der det har skjedd ting i forholdet mellom stat og kirke. Da er dette ganske naturlig.