Nyheter

Høyre kan utelukke tiggeforbud – klart for strid på landsmøtet

Tigging splitter Høyre til topps. Kampen står om «rett til å be om hjelp» – også ved å sette ut en kopp på gata.

Oppgjør om tigging rammer igjen Høyre – denne gangen i oppgjøret om nytt prinsipprogram. Slaget står i landsmøtesalen i dag. Jan Tore Sanner og programkomiteens forslag om at «at alle mennesker har rett til å be om hjelp, herunder også tigging» er for drøy for flere tunge lag.

– Jeg er imot tigging av humanitære grunner. Det er galt å bidra til at mennesker må tigge. Vi bør heller forsøke andre tiltak, som arbeidstiltak, sier Grete Horntvedt, bystyrerepresentant og leder i Oslo Senior Høyre.

LES OGSÅ: Her er stridssakene som kan skape temperatur i Høyre

Men Høyre-nestleder Sanner kjemper for formuleringen som står i kapitlet «Menneskeverd». Han hadde en samlet programkomité i ryggen, men i den viktige redaksjonskomiteen ble det fredag ettermiddag dissens foran dagens avstemning.

– For meg er dette et prinsipielt spørsmål. Denne diskusjonen handler ofte om organisert tigging og kriminalitet. Politiet må selvsagt ha virkemidler til å håndtere dette. Men jeg ønsker ikke at det skal være forbudt for et menneske, som er i nød, å sette ut en kopp og be om hjelp, sier Sanner.

Toppene splittet

For Sanner står ikke dette i motsats til lokale forbud. Men oppgjør om nettopp tigging har satt fyr i Høyres landsmøtesal tidligere. I 2012 var frontene harde. Etter tøff debatt vedtok Høyre å forby tigging. Da Vårt Land ba resten av ledertrioen svare på hva de selv mener, viste det deg at den er splittet:

– Jeg stemte for tiggeforbud forrige gang, men jeg vil høre på debatten først. Mye har skjedd siden sist, og jeg har ikke bestemt meg, sier nestleder Bent Høie.

– I alle store saker som skal diskuteres på Høyres landsmøte er jeg tilbakeholden med å si hva jeg skal stemme, svarer partileder Erna Solberg.

LES OGSÅ: Høyre-profiler ser enden på KrF-vetorett om eggdonasjon

Langvarig program

Horntvedt i Oslo Senior Høyre er med på å fremme dissensen om å stryke Sanners og komitéens ord om tigging. Samtidig tilhører hun mindretallet i Oslo som ikke ønsker å erstatte den med en ganske så tydeligere formulering om «ja til lokale forbud mot organisert tigging»:

– Mitt primære syn er at det holder å si at det er lov å be om hjelp, uten å spesifisere måten man gjør det på. Men hvis det til slutt står mellom ja til tigging eller nei til organisert tigging, så vil jeg stemme for det siste, sier Horntvedt.

LES OGSÅ: For heltent Høyre er det farer på lur

Høyres nye prinsipprogram er ment å gjelde lenge, trolig helt frem til 2030. Derfor er finformuleringene så viktige. Det handler om ideologi som skal ligge i bunn for all Høyre-politikk fremover.

– Prinsipprogrammet legger føringer for politikken vår de neste årene. Vi mener kommunene selv må kunne bestemme om de vil ha tiggerforbud eller ikke, sier Marte Leirvåg fra Bergen Høyre.

Tilfredse ungdommer

Unge Høyres leder Sandra Bruflot er svært glad for at tydelige ord om retten til å be om hjelp kom på plass i programforslaget:

– Vi har allerede lovverk til å håndtere organisert kriminalitet. Menneskehandel er ikke lov, det er ikke lov å få noen til å gjøre tjenester for deg. Du kan få fengsel opp mot seks år dersom du tvinger eller utnytter noen til arbeid eller tjenester, herunder tigging. Jeg ser ikke helt hva et forbud skal løse som vi ikke allerede har lover og regler mot i dag, sier hun.

LES OGSÅ: Høyre vil ikke gi ekstrahjelp til KrF og Venstre

Bruflot og Unge Høyre har kjempet mot tiggerforbud siden 2014. Om de i dag vinner moderpartiet, er i så fall Frp og Senterpartiet de eneste stortingspartiene med tiggeforbud i programmet. Leirvåg i Bergen Høyre kjenner godt igjen Unge Høyres argumentasjon:

– Det argumentet går igjen i debatten, ja. I Bergen og Oslo har organisert tigging vært et stort problem. Når både Politiets Fellesforbund og politiet i Bergen ber om verktøy for å håndtere grov kriminalitet og støtter et tiggeforbud, så må Høyre-politikere lokalt kunne si ja til det, sier hun.

Mange paradokser

I Tromsø har Erlend Svardal Bøe en av dem som har engasjert seg mest og gjennom mediene flere ganger kritisert partifeller som ønsker tiggeforbud. Han mener spørsmålet handler om grunnleggende verdier og påpeker at det allerede finnes lover som kan brukes mot organisert og aggressiv tigging. Dessuten mener han det er vanskelig å definere hva organisert tigging er.

– Hvis du og jeg blir enige om at du skal stå på dét hjørnet, og jeg på dette, er det da organisert tigging? Hvis du går inn i en situasjon der tigging ikke er lov, blir det mange paradokser man må avklare, sier Bøe, som påpeker at han støtter muligheter for å regulere tigging gjennom eksempelvis meldeplikt.

LES OGSÅ: Slik får Erna Solberg og Høyre nå et oppgjør om dødshjelp i fanget

Bøe advarer også mot tilføyelser og endringer der man gir en viss mulighet for lokale forbud:

– Da flytter du problemet fra kommune til kommune. Derfor mener jeg dette må avklares nasjonalt. Det er et verdispørsmål.

Vil stryke setning om tigging

Agder Høyre var et av lagene som ville stryke hele passasjen om retten til å be om hjelp – også gjennom tigging. Bakgrunnen var litt annerledes.

– Det var full enighet i fylkesstyret vårt om at det ikke er behov for å ha det prinsippet. Men hensikten vår med å stryke forslaget var ikke å legge opp til en bredere debatt om tigging, sier Beate Skretting, ordførerkandidat i Grimstad.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter