Nyheter

«Hornindal er ikke Holmlia»

Mens skoler, foreldre og interessegrupper diskuterer og problematiserer skolegudstjenester og kirkebesøk før jul, krevde elevene i Hornindal å få fremføre julekantaten Den store kongen i kirken.

– Absolutt alle elevene, 158 fra 1. – til 10. klassetrinn, deltok i fremføringen. Alle hadde lyst til å være med, og ingen elever ba seg fritatt, forteller inspektør Martha Stensvand ved Hornindal skole til Vårt Land.

14 ganger, siden 1978, har elever og lærere ved denne skolen i Nordfjord fremført Den store kongen, det kristne julebudskapet med Trygve Bjerkrheims ord og Mons Leidvin Takles toner. I år måtte det holdes to konserter, fordi publikumsinteressen var så stor.

LES OGSÅ: Hvem har sagt at muslimer ikke kan gå på julegudstjeneste?

– Ingen problematisering

– Er det ingen som problematiserer en slik fremføring i skolens regi – som juleavslutning i kirken?

– Nei. Men husk at Hornindal ikke en flerkulturell kommune ennå. Vi har et par elever fra Polen og Nederland. Jeg husker bare én gang for noen år siden at én elev søkte om fritak fra å være med på dette opplegget, svarer Martha Stensvand.

På hennes skole er det ingen av elevene som har fritak fra undervisningen i KRLE-faget.

Stensvand har registrert at det er mye mediedebatt om skolegudstjenester og juleavslutninger i kirken.

LES OGSÅ: Færre elever på skolegudstjeneste

– Styret fører til fremmedhat

– Det er mye styr om dette, men min mening er at styret bare fører til mer fremmedhat, sier skoleinspektøren.

Jon Ytrehorn har i en årrekke vært kateket og senere sokneprest i hjembygda si, Hornindal.

– Det er påfallende at det er elevene selv som har ønsket å videreføre den mangeårige tradisjonen med julekantaten. Og dette dreier seg altså ikke om manipulering eller smuginnføring fra skolen, og slett ikke fra kirken, sier Ytrehorn, som ikke er i tvil om at fremføringen av kantaten har en forkynnende effekt.

LES OGSÅ: – Ingen blir indoktrinert av noen julesanger

Ikke en del av bibelbeltet

– Hvorfor blir det ikke bråk om slikt i Hornindal?

Hornindal er ikke Holmlia, og Stryn, vår nabobygd, er ikke Stovner. Det betyr ikke at Hornindal er en del av det vestlandske, såkalte bibelbeltet. Hjembygda mi er ikke preget av bedehuskultur; vi har ingen bedehus og det har aldri vært kristne vekkelser her. Men kirken og den kristne kulturen har en sentral plass i bygdefolkets identitet og tradisjon, svarer Ytrehorn, og tilføyer:

– Jeg opplever i dag at tros- og livssynsmangfoldet i noen større byer skal gjøres til norm for hele landet. Det opplever jeg som diskriminering av den lokale kulturens plass i skole og barnehage, og som et komisk, tragisk og umulig forsøk på å sile bort kristendommen som mange steder er så integrert i kulturlivet.

Inspektør Martha Stensvand presiserer overfor Vårt Land at kirke og prest ikke er involvert i oppsettingen av julekantaten.

– Den store kongen er ingen gudstjeneste, men den presenterer selvsagt et kristent julebudskap. Vi har nøkkel til kirken og ordner alt selv, forteller hun.

Det var Rasmus Lødøen, den daværende rektoren ved Hornindal skole som i 1978 tok initiativ til å fremføre julekantaten. Han var i mange år primus motor for denne storsatsingen siste skoledag før jul.

Frå midten av 80-talet gjorde skolen vedtak om framføring bare hvert 3. år. Dette for at hver elev kunne få delta tre ganger i løpet av sin skoletid.

LES OGSÅ: Ber om lov til å gå rundt juletre

Elevene ville bruke kirken

– Hvorfor har nettopp Den store kongen fått så lang levetid i Hornindal?

– Den store kongen står rett og slett sterkt i bygda vår. Mange sier: «Dette må dere aldri slutte med!» I høst manglet vi dirigent, og jeg trodde ikke det ble noen julekantate i år. Men elevene ville videreføre tradisjonen, og en av de nye lærerne meldte seg som dirigent. Og elevrådet ønsket at fremføringen skulle skje i kirken, svarer Martha Stensvand.

Hun understreker at det omfattende arbeidet med julekantaten også er et viktig fellesskapsbyggende tiltak ved skolen.

– Det er spennende for elever og lærere å jobbe på tvers av klasser og aldersforskjeller, og å kunne presentere en forestilling som betyr så mye for mange mennesker, sier hun.

Les mer om mer disse temaene:

Jan Arild Holbek

Jan Arild Holbek

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter