Homoforbud med vestlig opphav

Mandag 8. januar ble det kjent at indisk høyesterett skal revurdere paragraf 377 i straffeloven, som forbyr «unaturlig, kjødelig ­omgang med menn, kvinner eller dyr». Loven, som først og fremst blir brukt overfor overgrep mot barn, har også blitt tolket som et forbud mot homofil sex. Paragraf 377 har vært gjeldende i indisk straffelov fra 1861, og strafferammen er livsvarig fengsel.

Konsekvens av kolonitiden

Ida Roland Birkvad forteller at den indiske motstanden mot ­homofilt samliv kan spores til britisk kolonipolitikk.

– Britene forsøkte å eksportere den heterofile, monogame ekteskapsmodellen som etter hvert ble rådende i det viktorianske England.

Birkvad er Sør-Asiaviter, og ­vitenskapelig assistent ved ­Senter for ekstremismeforskning (C-REX) ved Universitetet i Oslo.

– Var britene opphavet til motstanden mot homofili i India?

– Disse holdningene eksisterte allerede i det indiske samfunnet, men den britiske kolonimakten allierte seg med konservative krefter i landet, og prøvde derfor å styrke visse kulturelle oppfatninger, sier hun.

Birkvad mener paragraf 377 er del av en global trend.

– I den såkalte tredje verden blir gammel kolonial lovgivning gitt ny politisk relevans, fordi denne i senere år har blitt nyttig i spesifikke maktkamper internt i de forskjellige landene. Vi ser det også tydelig i Uganda, som har markert seg med svært aggressive homolover, gjennom å hente fram gamle lover og å håndheve dem brutalt, sier Birkvad.

Forbudet mot homofil sex ble opphevet av en lavere retts­instans i 2009, som mente seksjonen var i strid med konstitusjonen. Høyeste­rett avviste imidlertid denne avgjørelsen i 2013. ­Birkvad mener det er «paradoksalt» at ­India blir kritisert for å være et reaksjonært, homofobt land, når den opprinnelige lovgivningen har britisk opprinnelse.

Indisk toleranse

Transkjønnedes posisjon i India ­demonstrerer hvordan landet ikke ­passer inn i de vestlige ­kategoriene konservativ/liberal, i ­diskusjonen om kjønnsidentitet.

– Transkjønnede er stort sett akseptert i India, blant annet ­fordi flytende kjønnsidentiteter har vært en del av landets kulturelle og religiøse bevissthet, sier Nandan Mani Ratman, som er doktorgradsstipendiat i teologi ved Christ Church i Oxford, og er fra Chennai, sørøst i India.

Han forteller at ­hinduismen har guder eller gudinner, som Shiva og Kali, med ­flertydige kjønnsuttrykk som utfordrer ideen om at det finnes en ­stabil identitet som er mann eller ­kvinne.

– Historisk har det i India ­eksistert mange grupper som ­utfordrer ideen om at det ­finnes kun to kjønn. Hirjaer er for ­eksempel en kategori for mennesker med en blandet kjønns­identitet, og disse blir til dels ­akseptert innenfor både hinduisme og islam i India, sier Ida ­Roland Birkvad.

I 2014 ble hijra vedtatt som en offisiell, tredje kjønnskategori. Ratnam mener denne loven har bred aksept i både ­hinduistiske og muslimske miljøer. Homofili oppfattes imidlertid mer ­problematisk.

– Transseksualitet har en ­tusenårig lang tradisjon i India, mens homofili blir ansett som et moderne, vestlig fenomen. Motstanden mot homofili står sterkt i alle samfunnslag, med unntak av den vestliggjorte ­overklassen, sier han.

Ratnam mener motstanden mot homofili kan forklares ved behovet for reproduksjon.

– I hinduismen spiller ­sønnen, arvingen, en essensiell ­rolle, ­siden det er ham som må ­utføre begravelsesritualet ved å ­kremere sin far. Hvis en mann ikke har en sønn til å utføre kremeringen, kan det få konsekvenser for etterlivet, altså gjenfødelsen, forteller han.

I tillegg er ekteskapet som ­institusjon sentral for samfunnsordningen i India.

– Tradisjonelt er en mann ­enten munk eller husbond, og for å bli det må man gifte seg med en kvinne, sier Ratnam. Han forklarer imidlertid at det er ­akseptert at gifte menn ligger med andre menn.

– Min oppfatning er at en kone ville bli sintere hvis hennes ektemann lå med en annen kvinne, enn hvis han lå med en mann, avslutter han.

Nykolonial arroganse

Birkvad stiller derfor spørsmål ved kategoriene som brukes av LHBTI-bevegelsen og vestlige medier når man snakker om homofili i land som India.

– I vestlig debatt bruker vi gjerne homolovgivning som en test på hvorvidt et land er bakstreversk eller moderne, og kritiserer land som Uganda og ­India for å være usiviliserte, mens homo­lovgivningen i begge ­disse landene har kolonialt opphav.

Hun forteller at flere aktivister anser kategorien gay som et vestlig fenomen som tar utgangspunkt i en heterofil, monogam ekteskapsmodell.

– I India vil man kanskje ikke si at man er homofil, men simpelthen at man er en mann som ligger med menn, sier Birkvad.

LES OGSÅ: Demokratisk jubileum med bismak