Nyheter

Hofstad Helleland vil ikke frata trosstøtte i likestillingens navn

– Vi kan gjøre veldig mye med like­stillingen i trossamfunnene uten å bruke lovverket eller holde tilbake støtte, mener kulturministeren.

Bilde 1 av 3

– Vern mot kjønnsdiskriminering er en grunnleggende rettighet. Det samme er tros- og livssynsfrihet. Det innebærer at staten ikke skal involvere seg i tros- og livssynssamfunnenes indre liv. Statens oppgave er å beskytte trosfriheten, sa kulturminister Linda Hofstad Helleland (H) i Stortinget i går.

Hun var blitt utfordret av Jan Bøhler (Ap) som ønsker å strupe trosstøtte til moskeer som ikke har en viss andel med kvinner i styrene. Bakgrunnen var en opptelling Vårt Land gjorde i sommer. Den viste at kun 3 av 248 styremedlemmer i norske moskeer er kvinner.

LES OGSÅ: Trossamfunn møtes med kvinnekrav

Ikke lov å kreve likestilling

En utredning fra Stortingets utredningsseksjon, som Bøhler hadde bestilt, hevdet at ifølge FNs kvinnediskrimineringskonvensjon (KDK) plikter Norge til å arbeide for likestilling mellom kjønnene i trossamfunnene.

Trosstøtten reguleres av Trossamfunnsloven, og staten har ingen mulighet slik loven er i dag til å stille likestillingskrav, mener Helleland.

– Et eventuelt krav om andel kvinner i styrende organer kan derfor ikke innføres uten lovendring. Det må i så fall gjelde alle trossamfunn, ikke bare muslimer og moskeer, sa Helleland fra Stortingets talerstol.

LES OGSÅ: Kun 3 av 248 er kvinner

Foregangsland

Stortingets utredningsseksjon, som Bøhler støtter seg til, mener kvinnediskrimineringskonvensjon (KDK), som er tatt inn i norsk lovverk, trumfer Trossamfunnsloven dersom det er motstrid mellom dem.

– Ifølge KDK har staten plikt til ikke å sponse praksis som behandler kjønnene ulikt, sa han.

– Dette oppfatter vi ulikt. Det går an å ønske en kvinneandel på 40 prosent, men vi har ulike meninger om vi er pålagt å stille krav om det, var Hellelands svar.

– Vi kan gjøre veldig mye uten å bruke lovverket, eller holde tilbake tilskudd. Det å gripe inn i religionsfriheten må vi være varsomme med. Vi må se hva det er som kan få mest mulig effekt, fortsatte hun.

Overfor Vårt Land utdyper kulturministeren at de gode virke­midlene som har gjort Norge til et foregangsland innen likestilling, også kan vurderes brukt på trossamfunnene.

– Vi må lære av hva vi har gjort der. Vi har styrekurs for kvinner og mentorer som kan følge opp kvinnene og skolere dem for styrearbeid. I tillegg har vi holdningskampanjer som forteller organisasjoner og bedrifter om hvor mye som går tapt dersom man velger ikke å ta med halve befolkningen, sier kulturministeren.

Helleland er bekymret for de store ulikhetene mellom kjønnene i enkelte trossamfunn, men hun ønsker ikke å være konkret på hvilke virkemidler hun ser for seg.

– Jeg har god tro på positive virkemidler og ønsker en dialog med trossamfunnene. Det er ikke noe man skal tre ned over hodene på dem.

Før sommeren vil regjeringen sende ut en ny, helhetlig lov for tros- og livssynssamfunn på ­høring. Revisjon av finansieringsordingene på tros- og livssynsfeltet er det mest kontroversielle i denne sammenheng.

LES OGSÅ: Bruker islam i blodgiverkampanje

Teologi eller kultur?

Leder for Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn, Ingrid Rosendorf Joys, er glad for Hellelands svar.

– Politikere kan ikke blande­ seg inn i teologiske læresetninger. Men det er ikke alt som foregår innenfor rammene av et trossamfunn som er beskyttet av religionsfriheten. Når man setter kvinners rettigheter opp mot religionsfriheten, må man åpne opp og se om kvinnemotstanden handler om teologi eller kultur fordi man er vant til å tenke i de baner, sier Joys som er glad for alle tiltak som legger til rette for likestilling i trossamfunnene.

LES OGSÅ: Frykter mer forskjellskirke

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter