Det er Norstats måling for Vårt Land i mars som viser det triste tallet for KrF på 2,4. Vårt Land har gjennomgått statistikk og ­ingen annen måling i etterkrigstiden gir nøyaktig samme lave tall. Det eneste stortingspartiet som ligger dårligere an er ­Venstre – med 1,8 prosent.

– Det er i ferd med å bli et spørsmål om disse partienes overlevelse. KrF ville hatt ett mandat, Venstre to. Og dette er ikke den eneste målinga som ­viser dette bildet, sier valgforsker Bernt Aardal.

Retningsvalget

I tillegg til den rekordlave ­målinga for KrF i mars ligger også snittet deres for alle målinger denne måneden an til å bli historisk lavt. Ifølge Aardal kan den lande på rundt 3,4 prosent.

– Dette er en enkeltmåling. Men det er ikke gode nok tall, sier fungerende partileder Olaug Bollestad selv om tallene.

LES OGSÅ: De rødgrønne med flertall tross svakt Ap

Aardal peker på retningsvalget og partiets inntreden i regjering som den viktigste årsaken til at KrF fortsetter å synke på målingene. Bollestad mener også prosessen med veivalget har vært sentral.

– Vi har vært gjennom en utrolig krevende politisk prosess i høst, fokuset har ligget lite på ­politikk og mye på den. Nå står vi i KrF i situasjonen at vi må jobbe for å vise politikken vi ikke har fått fram, sier hun.

– Var enige om regjering

Bollestad peker spesielt på familiepolitikken, gjennomslag for økt barnetrygd, partiets distriktspolitikk og gjennomslag i det hun kaller «menneskeverdspørsmål» som bioteknologi og tvillingabort.

– Tyder de dårlige målingene på at det har vært galt å gå i regjering?

– Nei, det var vi enige om i ­ledelsen. Vi ville fått denne utfordringa uansett hvilken side vi hadde valgt, sier Bollestad.

LES OGSÅ: Bollestad talte til KrF-landsstyret - gikk hardt ut mot de som hetser klimaungdommen

Samling rundt verdier

Aardal peker på at KrF er et parti som skiller seg ut – de er ikke definert av en høyre/venstre-akse, men av noen kristne grunnverdier. Fløyene har levd side om side med enighet rundt disse verdiene. Veivalget var derfor dramatisk for partiet, mener han.

– Sånn sett kan man si at uansett hvilken side man hadde valgt, ville man hatt problemer med at de som tapte ville distansert seg fra partiet. Det har vært en venstrefløy og en høyrefløy, men de har klart å leve sammen.

Lekker velgere til gjerdet

Partiet mister velgere til både regjeringspartnere Høyre og Frp og Senterpartiet. At flere velgere går til Sp, er ikke overraskende all den tid de to partienes velgere føler nærhet til hverandre, ifølge Aardal. Men at de taper velgere til høyre side overrasker nok litt i partiet, tror han.

– Å miste mange velgere til sine to regjeringspartnere er krevende. For mange i partiet var begrunnelsen for å gå til høyre i retningsvalget at de mente KrF hadde et større potensial for å hente velgere på høyresiden enn venstresiden. Så jeg tror det er litt overraskende for partiet at de etter å ha gått inn i regjering stadig mister velgere til dem, sier Aardal.

LES OGSÅ: Vedum ønsker røde KrF-ere velkommen i Sps rekker

Under halvparten av KrF-­velgerne fra forrige valg sier de ville stemt på dem i dag. Rundt en tredjedel er usikre, men har ikke gått til andre partier. Det gir Bollestad litt håp:

– Mange har valgt ikke å vende oss ryggen, men de er avventende. Det gir et mulighetsrom for KrF som gjør at vi må vise fram politikken vi er overbevist om å satse på framover. Det er viktig å tenke langsiktig. Vi går for vekst og å overbevise flere om at KrFs politikk er viktig for folk i hele landet, sier hun.

Taper i koalisjon

Aardal tror ikke det blir enkelt – selve samarbeidet kan være et problem for KrF.

– Vi vet fra før at det er ­krevende for små partier å være i koalisjon med store. Tendensen­ er at de taper heller enn å vinne på det. At de har startet et regjeringsarbeid med så lav oppslutning i utgangspunktet, og uten å få markert seg veldig, betyr ikke at de ikke kan reise seg igjen. Men det er krevende, sier han.