‘Hijab kan ikke sammenlignes med skaut’

Skikker fra andre kulturer blir ofte sammenliknet med våre egne. Den svenske samfunns­debattanten Ulla Lundegård ­stilte spørsmål om hvorfor svensk­ene reagerer med ­avsky på polygami, mens mange selv lever med mange partnere i ­løpet av livet. Andre sammenlikner æresdrap med norske menns partnerdrap, og hodeplagg som hijab med norske koneskaut som var brukt før i tiden.

Sosialantropolog og midtøsten-
ekspert Unni Wikan snakket ned slike sammenlikninger på ­programmet «Verdibørsen» på NRK P2 i helgen.

– Vi prøver bare å få fram at vi er så like! Det er som at vi ikke klarer å akseptere hverandre hvis vi er ulike. Vi kommer ikke ­videre i ­integreringsprosessen, med ­mindre vi innser at her er det snakk om til dels ulike typer moral og praksis, sa hun i programmet.

Wikan synes forskjellene er for store til å kunne sammenlikne, og snakket blant annet om sammenlikningen mellom partnerdrap og æresdrap, som Vårt Land skrev om 3. oktober i år.

– Jeg er enig i at krenket ære kan være motiv for at norske menn dreper partnere, men ved æresdrap er det jentas egen ­familie som dreper ­henne ­fordi hun har krenket den ­kollektive æren. Det er en helt annet handling enn partnerdrapene vi ­kjenner fra egen kultur, sa Wikan.

Identifikasjon

Professor i midtøstenstudier, Birgit S. Thorbjørnsrud, mener vi forstår hverandre bedre om vi sammenlikner skikker.

– Ved å sammenlikne med vår egen kultur kan vi identifisere oss med hva andre folk gjør, selv om vi ikke selv ønsker å gjøre det samme, sier hun, og poengterer hvor viktig det er å se både på likheter og forskjeller for å lære mer av sammenlikningene.

– Vi må motarbeide den ­sterke tanken om at alt som handler om muslimer, kun handler om ­muslimer.

Professoren er opptatt av ­motivene bak skikkene. For ­eksempel kan partnerdrap også handle om ære, selv om vi ikke bruker det ordet,

– Om det er partneren som dreper, i stedet for hennes egen familie, betyr ikke at det ikke dypest sett handler om gjenvinning av ære og kontroll, sier hun.

Dømmende

– Motivet for ­koneskautet var å vise at en var gift. I dag er hijaben en identitetsmarkør som viser at man er en muslim, påpeker Unni Wikan.

– Man kan selvsagt ­spørre om kvinnene med koneskaut er ­undertrykt, på samme måte som vi kan spørre om ­muslimske kvinner føler seg undertrykt i hijab. Faren ved en slik ­sammenlikning er å peke på at «vi har lagt det bak oss, derfor må muslimene også legge det bak seg», svarer Thorbjørnsrud.

Hun mener også polygami i ­andre kulturer har ­grunnleggende likheter med når nordmenn har flere partnere.

– Forskjellen er at ­polygami som islamsk skikk ­reguleres ­juridisk og gir en mann ­dominerende rettigheter, men i praksis kan maktforhold 
variere, sier hun.

Lundegård i Sverige sier at hun trakk sammenlikningen mellom muslimers polygami og svenskers partnerbytte for å få i gang en diskusjon om hvordan man forholder seg til ­problematikken. Hun understreker at hun på ingen måte vil støtte polygami.

– Jeg ønsket å få fram hvor dømmende vi er overfor folk fra andre kulturer. Det er vel ikke sikkert man går fri fra undertrykkelse selv om bare en mann og en kvinne i et forhold, sier Lundegård til Vårt Land.

Mangfoldig

Anja Bredal er forsker ved NOVA, seksjon for forskning om Barndom, ­familie og barnevern, ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Hun ­mener det er viktig å sammenlikne skikker, men støtter Wikan i at ­«likhetene ofte ­overdrives som et svar på overdreven 
forskjellstenkning».

– Slike sammenligninger kan blant annet skape større forståelse. Problemet er at de som er kritiske til den totale forskjellstenkningen, ofte ender i den andre grøfta, sier hun.