Kirke

Hevder kirken var et bolighus, aksjonerte mot kirkeasylanter

– Dette er ikke en kirke, konkluderte politiet før de knuste ruten i menighetslokalet for å sende konvertitter tilbake til Afghanistan. – Feil sier menigheten og kommunen.

– Jeg er sjokkert over brutaliteten i politiets aksjon, sier Frank Håvik, pastor i frimenigheten Nytt Liv Sunnhordland, til Vårt Land.

Det var tidlig fredag morgen at politiet aksjonerte, knuste en rute og hentet en afghansk familie ut fra kirkeasyl i menighetens forsamlingshus Betania i Øvrebygda på Fitjar i Hordaland. Saken ble først omtalt i Stord24.

– Politiet kunne fint kommet på dagtid og snakket med familien. I stedet knuste de et vindu for å komme seg inn i kirkesalen. Det var helt unødvendig brutalt, særlig med forhistorien familien har. De har tidligere blitt hentet av politiet da de satt på mottak på Stord. Det endte i dramatikk og traumer, sier Håvik.

LES OGSÅ: Asylnemnda trodde på den nye troen

Sendes ut

Det afghanske paret, som har tre små barn, søkte asyl i november 2015. De fikk avslag på sine asylsøknader hos Utlendingsdirektoratet (UDI) og i Utlendingsnemnda (UNE). Saken ble brakt inn for retten. De fikk først medhold hos byfogden i Oslo, men deretter avslag på sin asylsøknad i Oslo tingrett i november i fjor. Saken er anket til lagmannsretten, som har berammet ny rettssak til 18. juni neste år, skriver NTB.

Familien gikk først i asyl i forsamlingshuset i fjor vår. I denne omgang har de sittet der siden november, opplyser pastor Håvik til Vårt Land.

Politioverbetjent Pål Gjil, som er avsnittsleder for operativ utlendingsenhet avsnitt nord i Sørvest politidistrikt, bekrefter overfor NTB at de har gjennomført aksjonen etter anmodning fra Politiets utlendingsenhet (PU) og at familien nå skal uttransporteres. Det vil si før rettskraftig dom foreligger. Justisminister Sylvi Listhaug (Frp) skal ha blitt varslet i forkant av aksjonen.

LES OGSÅ: Kirkeasyl splitter befolkningen

Kirkeasyl

Det springende punktet i saken er om politiet har brutt Justisdepartementets retningslinjer for kirkeasyl. Pastor Frank Håvik er ikke i tvil:

– De ble hentet ut av kirkesalen. Lokalet er bygget for å være kirke og har aldri blitt brukt som noe annet. Seinest torsdag kveld var det møte der.

– Var de i et vigslet bygg?

– Ja, det er det ingen tvil om. Det har aldri vært brukt som noe annet enn et ordinært frikirkelokale og er et vigslet rom. Det må ha skjedd en glipp i systemet her, sier pastoren vantro.

Håvik forteller at et medlem av menigheten var vitne til aksjonen. Hun skal ha gjort politiet oppmerksom på at de var i et kirkerom. Politiet skal ha svart at de hadde «tillatelse fra øverste hold».

Det er retningslinjene for kirkeasyl, som Justisdepartementet sendte ut i 1999, som politiet må forholde seg til. Der heter det følgende:

«Av respekt for kirken er det som hovedregel ikke aktuelt for politiet å gå inn i kirker og bedehus for med makt å hente utlendinger som skal sendes tilbake til hjemlandet.

Tilsvarende vil i utgangspunktet gjelde hvis utlendingen har søkt tilflukt i kirkebygg tilhørende trosretninger utenfor den norske kirke».

TRYGVE W. JORDHEIM: «Når kirkeasyl rammer andre»

– Ikke bedehus

PUs pressevakt Pål Gjil sier derimot til Bergens Tidende at det ikke stemmer at familien befant seg i en kirke:

– Dette var et bolighus som tilhører en menighet på Fitjar. Det er ikke en kirke og ikke et bedehus. Dette har vi undersøkt grundig, og en jurist har vurdert saken. Dersom de hadde befunnet seg i en kirke, hadde dette stilt seg annerledes, sier politioverbetjenten, som legger til at aksjonen er blitt nøye vurdert i forkant.

Politiets forklaring frontkolliderer dermed med opplysninger fra menigheten og Fitjar kommune:

«Fitjar kommune opplyser til Stord24 at eigedommen er regulert til offentleg/privat tenesteyting og ikkje bustadar. I matrikkelen er både eigedommen og bygningen kvar for seg registrert som bedehus/forsamlingshus», skriver den lokale nettavisen.

Ordfører Wenche Tislevoll (H) sier i samme Stord24-artikkel at huset er å regne som et forsamlingshus:

«Dette har vore ein kyrkjelyd så lenge eg kan hugse, og har vore brukt til møteverksemd. Så eg meiner jo at dette er å rekne for ei kyrkje når det gjeld kyrkjeasylomgrepet. Me har hatt respekt for at dette har vore kyrkjeasyl. Eg stiller meg veldig undrande til korleis til at politiet kan gjere dette».

Ordføreren sa noe av det samme allerede i fjor vår. Det fremgår av protokollen fra et møte i kommunens formannskap 10. mai, som Vårt Land har lest. I et innsendt spørsmål skriver Frp-representant Sigurd Andrè Maraas:

«Det er kommen innspel om at det på eit lokalt bedehus i Øvrebygda (Betania) bur folk, der dette noko kommunen kan sjekke opp i? Er bygget godkjent for overnattinger og bolig formål?»

Ordfører Wenche Tislevoll (H) svarer:

«Ein er informert om at dette førekjem. Bygget er ikkje godkjent for overnatting og bustadføremål».

LES OGSÅ: Kvinne søkte tilflukt fra barnevernet i kirken

Definisjonsmakt

Frimenigheten Nytt Liv Sunnhordland er en del av De Frie Evangeliske Forsamlinger, et mer enn hundre år gammel pinsekarismatisk trossamfunn med selvstendige menigheter. Misjons- og hjemmesekretær Kjell Ohldieck gir sin støtte til pastor Frank Håvik og menigheten.

Han understreker at han ikke har inngående kjennskap til reglene for kirkeasyl, men spør seg hvem det er som har definisjonsmakten over hva som er å regne som et bedehus eller kirke:

– Hos oss har lokalmenighetene veldig stor frihet og selvstendighet. Vi har få felles ritualer, men min erfaring er at det gjerne holdes innvielsesgudstjeneste når vi har et nytt kirkebygg. Da blir vel spørsmålet: hvem har definisjonsmakten over om bygget er vigslet eller hellig og omfattes av forskriften. Hvis ikke våre måter å gjøre ting på er like gyldige som for eksempel Den norske kirkes, synes jeg det er urettferdig, legger Ohldieck til, men understreker at han ikke kjenner regelverket for kirkeasyl.

Fredag engasjerte også Den norske kirkes Bjørgvin-biskop, Halvor Nordhaug, seg i saken. Han uttalte seg til NTB:

– Det er ingen tvil om at familien var i kirkeasyl, slår Nordhaug fast, og viser til at menighetshuset til Nytt Liv er tydelig merket.

– Det holdes regelmessig møter her, senest kvelden før politiet aksjonerte. Dette må betraktes som et forsamlingshus for denne menigheten. For dem er dette å ligne med det en kirke er i Den norske kirke, sier han.

Nordhaug slutter seg til kritikken om at aksjonen var unødvendig dramatisk.

– Det må ha vært forferdelig skremmende. Her er det jo også barn inne i bildet, sier biskopen.

LES OGSÅ: Menigheter gjør seg asyl-klare når Trump blir president

Konvertitter

Pastor Frank Håvik i Nytt Liv Sunnhordland viser til at det afghanske paret har konvertert til kristendommen:

– Begge er blitt aktive kristne. Han har vært leder for innvandringsarbeidet vårt og forkynner for menigheten. Han er aktiv som bare juling. Det er det bare noen på et kontor i Oslo som tviler på at de er kristne. De har ikke peiling og har ikke intervjuet ham. Det er en uverdig behandling av kristne.

Han sier menigheten og familiens advokat nå forsøker å stanse utsendelsen.

Leder for identitetsfastsettelse i PU, Håvard Bekk, sier til Stord24, at den afghangske familien har én siste mulighet til å stoppe utsendelsen:

«At ei sak er brakt for retten er likevel ingen garanti for at ein uttransport ikkje kan finne stad. PU forheld seg til endelege negative vedtak frå UDI og Utlendingsnemnda og vil gjennomføre ein uttransport dersom me har eit endeleg vedtak. Personane kan derimot be om midlertidig forføyning overfor Oslo byfogdembete, og dersom dette vert innvilga kan ikkje ein uttransport gjennomførast før domstolen har handsama saka».

Justisdepartementet skriver i en e-post til Vårt Land at de ikke kan kommentere enkeltsaker, og viser til Politiets utlendingsenhet og Utlendingsnemnda.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kirke