Her går Erna ut mot Aps abortvarsko

Erna Solberg oppsummerte det politiske halvåret med tilfredshet over at også KrF nå vil forhandle seg inn i regjeringen hennes.

Hun slapp kjør om abortstrid på pressekonferansen, men overfor Vårt Land etterpå la hun ikke skjul på at det blir krevende å lande løsninger mellom fire partier i spesielle verdisaker.

Åpningen for å forhandle ordlyd i abortloven med KrF har skapt uker med debatt. Nå imøtegår Solberg hovedanklageren Ap.

– Selvmotsigende, sier hun om påstander fra partiet.

LES OGSÅ: Slik får Høyre julebonus – mens vennene taper

18 uker

Ap-leder Jonas Gahr Støre og partifeller har i lengre tid anklaget Solberg for å bidra til utvidet abortgrense ved 18 uker. Ap angriper åpningen for å endre paragraf 2c – og legge større vekt på kvinnens egen virkelighetsfortelling kan lede til utvidet grense.

– Det paradoksale er at den praksisen statsministeren åpner for, kan øke presset i samfunnsdebatten: Flere partier kan heller bli for innføring av en generell adgang til fri abort i 18 uker, sa Støre til Vårt Land i november.

Reagerer

– Hvordan reagerer du på disse påstandene, Solberg?

– Det som Ap sier, er litt selvmotsigende. På den ene siden sier de at vi skal frata kvinner rettigheter, på den andre at vi kan utvide dem. De to standpunktene kan man ikke ha samtidig. Hvis vi gjør andre endringer i loven etter 12. uke, så vil det styrke kvinners rettigheter. Men det vil ikke være selvbestemt abort uansett, svarer hun.

Målet med endringer i loven må i følge Solberg være å klargjøre at utviklingsavvik blant folk som i dag lever lange og gode liv, ikke skal være noe automatisk grunnlag for abort.

– Det er ulike måter å få dette til på, sier Solberg.

Tape hjemme?

Da KrF onsdag sa ja til å gå i formelle regjeringsforhandlinger med Solberg, bekreftet sjefforhandler Kjell Ingolf Ropstad at aborttemaet ligger på forhandlingsbordet.

Men også i statsministerens eget parti er det motstand mot å endre i selve abortloven. Under Høyres landsmøter har Solberg fått flertall mot seg i beslektede saker.

– Er du forberedt på selv å bli stemt ned av partiet på et slikt saksfelt?

– Jeg har en fullmakt fra partiet om å forhandle om dette. Det har vært klarert og vi gjorde den grunnlagsjobben på forhånd. Høyre er delt i slike saker om dette.

LES OGSÅ: «Entusiastisk» KrF-ja til regjeringsforhandlinger

Ricter-skalaen

Under oppsummeringen vedgikk Solberg at året 2018 har inneholdt en del støy.

– Men på den politiske Richter-skalaen er det knapt registrerbart, særlig hvis vi sammenligner oss med verden rundt oss, sa hun.

Noe ganske annet blir det om hun lykkes med å få dannet en ikke-sosialistisk firepartiregjering. Det vil i så fall være den første flertallsregjeringen siden 1985.

– Vi vil få større stabilitet, mener Solberg.

Mer fri dressur

Hun kom med to forhåndsvarsler: Ett om at en regjering av Høyre, Frp, Venstre og KrF spesielt vil «møte utfordringer på utgiftssiden». De fire må holde igjen på pengebruk og bidra til reformer «uten at penger er det største virkemiddelet».

Det andre handler om takhøyde for egenmarkeringer:

– Ambisjonene er å utvikle ny politikk. Derfor har jeg ikke tenkt å legge lokk på politisk høytenkning, sa hun om det forestående samarbeidet der også KrF er med.

LES OGSÅ: Etterlyser en varmere familiepolitikk fra KrF

Verdivansker

– Men med fire partier og større ideologisk spenn i verdier blir vel forhandlinger nå mer krevende enn de forrige?

– I verdispørsmål er skillet størst mellom Venstre og KrF. Og noen saker skiller Høyre – og Venstre. Kryssende konfliktlinjer gjør det selvfølgelig vanskeligere å finne kompromisser, men de er mulige å finne.