Her er nok en trist liste der ett kontinent dominerer

Torsdag legger Røde Kors frem en rapport som dokumenterer enorme globale gap i tilgangen til helsetjenester. På nyutviklet indeks er 21 av de 25 verst stilte landene afrikanske.

Rapporten «The Last Mile» peker på hvem i dagens verden som er avskåret fra helsetilbud, hvorfor de faller utenfor, og hva som kan gjøres for å nå dem.

– Problemet er ikke at disse menneskene står bakerst i helsekøen. Problemet er at de ikke engang står i noen helsekø. De er ikke registrert, og de vet knapt hvor køen til helsehjelp finnes, sier seniorrådgiver Morten Tønnessen-Krokan i Røde Kors, en av de ansvarlige bak rapporten.

Ny indeks for å måle tilgang på helse

Forfatterne av rapporten refererer til flere etablerte utviklingsindekser, men følte behov for å utvikle en indeks som mer spesifikt måler tilgangen til helse globalt. Dermed lanserer Røde Kors nå enda en indeks: The Health in The Last Mile Country Index (HLMCI).

Den er delvis sammenfallende med den kjente FNs utviklingsindeks, Human Development Index (HDI), men er konsentrert om helse. Og enda en gang får vi en liste der en overvekt av afrikanske land kommer aller dårligst ut:

• Av de 25 landene som står lengst fra målet om å ha full tilgang til helsetjenester til alle, er 21 land afrikanske.

• De eneste ikke-afrikanske landene blant de 25 verst stilte er Jemen, Afghanistan, Pakistan og Haiti. Syria er rangert som nummer 26.

• Topp fem av de landene som er nærmest målet om god helse for alle, er også gjengangere i toppen av lignende lister om utvikling og velferd: Finland, Norge, Island, Luxembourg og Sveits.

Lantg unna å nå FN-mål

– At det afrikanske kontinentet til de grader dominerer listen, sier en god del om manglende økonomisk utvikling, og at mange sårbare grupper lever i vedvarende konflikter og kriser, ofte med store geografiske avstander og et lavt antall helsearbeidere. I sum forteller dette hvor hovedinnsatsen må settes inn for å nå FNs bærekraftsmål nummer 3 for 2030, om å sikre god helse og fremme livskvalitet for alle, sier Morten Tønnessen-Krokan.

– Bekrefter indeksen at det er riktig politikk når regjeringen velger å konsentrere mer av bistandsinnsatsen om Afrika?

– Definitivt. Hvis det ikke skjer noe drastisk med økt nasjonal og internasjonal innsats, er det opplagt at flesteparten av disse landene ikke har mulighet til å nå FN-målet om god helse til alle innen 2030, sier Tønnessen-Krokan.

Ulstein peker på mangler

– Jeg håper mange land og organisasjoner vil lytte til rådene i rapporten, sier utviklingsminister Dag-Inge Ulstein (KrF).

Han mener den nye indeksen kan være et nyttig verktøy, både fordi den peker på hvor det står dårligst til med tilgang til viktige helsetjenester, og hvor innsatsen bør rettes. Samtidig peker han på noen begrensninger:

– Indeksen sier for eksempel ikke noe om behovet for tjenester knyttet til ikke-smittsomme sykdommer, som kreft, hjerte- og karsykdommer, diabetes, luftveisinfeksjoner og psykiske lidelser. Hele 86 prosent av de for tidlig dødsfallene fra disse sykdommene skjer nettopp i lav- og mellominntektsland, påpeker Ulstein.

Statsråden mener rapporten gir gode tilleggsargumenter for å videreføre en allerede høyt prioritert norsk helseinnsats, ikke minst i Afrika, blant annet innen vaksinering og mødre- og barnehelse.

Enorm kontrast til Norge

Den sentralafrikanske republikk (SAR) står aller lengst fra målet om god helse av de 178 landene indeksen. Kontrasten til «helsevinner» Norge er ekstrem på flere punkter:

• Mens godt over 800 av 100.000 kvinner i SAR dør i forbindelse med svangerskap og fødsel, gjelder dette bare 2 av 100.000 norske kvinner.

• I SAR er det registrert rundt 86 spedbarnsdødsfall for hvert 1.000 fødte barn, mot bare 2,5 spedbarnsdødsfall per 1.000 i Norge.

• Et barn født i Norge kan statistisk sett regne med å få 30 flere leveår enn et barn født i Den sentralafrikanske republikk.

Ifølge Røde Kors-rapporten er det et stort problem at det ikke finnes gode nok tall på hvor mange mennesker som står utenfor helsekøen. Manglende id-papirer, statsløshet eller registrering, kombinert med manglende interesse eller direkte undertrykking fra myndighetenes side, gjør at mange er ute av syne for helseprogrammer.

Peker på 18 ekstra utsatte grupper

Rapporten identifiserer 18 større og mindre grupper som faller utenfor tilgangen til god helse, blant annet over 70 millioner flyktninger og internt fordrevne. I tillegg lister den opp mange av de største hindringer slike grupper møter for å få helsehjelp.

– Målet er å avdekke og finne bøtemidler for de hundrevis av millioner mennesker som i realiteten faller mellom tre stoler i helsesystemet: Det gjelder primært nasjonale myndighetene som har hovedansvaret for å sikre helsetjenester til egen befolkning, men også bistandsaktører og humanitære organisasjoner. Disse aktørene må jobbe mer koordinert for å tette helsehullene, sier Morten Tønnessen-Krokan i Røde Kors.

Han sier at koronakrisen har understreket enda tydeligere hvordan de aller svakeste rammes hardest, og at pandemien understreker betydningen av en folkehelsestrategi der hele befolkningen blir inkludert.

– Her ligger et stort potensial, ikke minst kombinert med bruk av ny teknologi som blir tilgjengelig for stadig flere, sier Tønnessen-Krokan.

LES MER:

[ Sakte koronaspredning i Afrika ]

[ Koronakrisen rammer dobbelt ]

[ Gresshoppenes år ]

---

Utsatte grupper

• Flere grupper stiller ekstra dårlig i kampen for å få nødvendig helsehjelp. Ikke minst er adgangen til helsetjenester elendig for over en milliard mennesker lever i slumområder.
• Svakt stiller også den store gruppen med rundt 30 millioner mennesker på flukt fra eget land, og 41 millioner er på flukt i eget land.
• Det samme gjelder mange av verdens 140 millioner foreldreløse barn, rundt 10 millioner mennesker statsløse, voldtektsofre i konfliktsoner, og rundt 60 millioner irregulære migranter.
• Kilde: «The Last Mile», Røde Kors

---