Den internasjonale humanistorganisasjon (IHEU) publiserte i år den første rapporten som rangerer alle uavhengige land etter hvor det er best og verst å være ateist, livssynshumanist eller ikke-troende.

På delt førsteplass kommer Belgia, Nederland og Taiwan, mens Saudi-Arabia, Iran og Afghanistan er på bånn.

Landene vurderes etter hvordan tanke- og ytringsfrihet er til stede i undervisning, offentlige og sosiale sammenhenger, samt hos myndighetene. Belgia, Nederland og Taiwan er de eneste som blir vurdert som helt frie og likestilte på alle punkter.

LES OGSÅ: Ikke-troende risikerer dødsstraff i 13 land

Straff

Rapporten ser også på om det finnes favoriserende skatte- og velferdsgoder for noen trossamfunn. Den ser på alvorlige tilstander, som hvorvidt man blir diskriminert eller forfulgt kun for å være ateist, eller i verste fall straffet.

Konklusjonen er at en overveldende majoritet av verdens land ikke respekterer rettighetene til ikke-religiøse, livssynshumanister og ateister. Rapporten har som hensikt å dokumentere menneskerettighetsbrudd, og kritisere overtramp. IHEU sin rapport foreligger årlig, men dette er første gang rapporten vurderer alle uavhengige land på denne måten.

Saudi-Arabia regnes som det farligste landet i verden å være ateist, og frafall fra islam kan straffes med døden. Siden 2014 regnes også promotering av ateisme som terrorisme.

Både i Iran og Afghanistan kan frafall straffes med døden. I begge landene står man i fare for å bli utsatt for vold og diskriminering for å være ateist.

KRLE og skolegudstjenester

Norge havner på åttende plass, og rangeres best i Norden. Sverige havner på 11. plass.

Norge får likevel refs for «favorisering av kristendom i religionsundervisningen». Blant annet tolkes det som en negativ utvikling at grunnskoleundervisningen nå heter Kristendom, religion, etikk og livssyn (KRLE). Siden undervisning også har en overvekt av kristendom reises spørsmålet om undervisningen kan regnes som livssynsnøytral.

Rapporten peker på skolegudstjenester som en del av forskjellsbehandlingen av livssyn i klasserommet. Til tross for muligheten for fritak fra skolegudstjeneste, hevder rapporten at det er for dårlig informasjon om fritaksregler og fare for gruppepress.

LES OGSÅ: 'Både kristne og humanetikere er blitt mer åpne'

Trist lesing

Jens Brun-Pedersen, pressesjef i Human-Etisk Forbund (HEF) synes rapporten er trist lesing.

– Det viser at globalt sett har man kommet for kort når det gjelder religionsfrihet, sier Brun-Pedersen.

Han opplever likevel at det er krefter som tar ikke-religiøses behandling på alvor.

– Heldigvis er det i alle fall i den moderne og demokratiske delen av verden stort fokus på forfølgelse av religiøse og kristne, det er vi veldig glade for. Når det gjelder forfølgelse av troende og ikke-troende så har vi alle en felles sak.

– Rapporten stiller også spørsmål ved om religionsundervisningen i Norge kan sies å være livssynsnøytral, med en problematisk favorisering av kristendom. Tegner dette et korrekt bilde av religionsundervisningen i Norge?

– Det gir et riktig bilde. Jeg syns ambisjonene til myndighetene bør være at vi er på topp. Her har vi fortsatt et stykke igjen å gå. Utfordringen kan synes bagatellmessig globalt sett, men det er ikke rart at andre reagerer på denne favoriseringen. Det er i høyeste grad et betimelig spørsmål, mener Bruun-Pedersen.