Politikk

Her ble det ropt varsko om UDs satsing på trosfrihet

UD har åttedoblet satsingen på trosfrihet på fem år. På en konferanse advarte eksperter. Men da var politikerne gått.

– Tros- og livssynsfrihet er under press internasjonalt. Religiøse minoriteter diskrimineres og forfølges. Derfor trapper vi opp innsatsen.

Slik åpnet utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) sin invitasjon til Utenriksdepartementets (UD) første nasjonale konferanse om trosfrihet, som fant sted på Munchmuseet 12. november i fjor.

LES OGSÅ: Angriper Pews rapporter om trosfrihet

Storsatsing på trosfrihet

Regjeringen åttedoblet bevilgningene til arbeid for trosfrihet mellom 2013 og 2018. I fjor brukte UD om lag 80 millioner. I år skal pengesekken økes ytterligere.

Det er tverrpolitisk enighet på Stortinget om «tros- og livssynsfrihet som et eget innsatsområde», viser utenrikskomiteens innstilling til regjeringens stortingsmelding om menneskerettigheter fra 2015.

Tema for konferansen i november var hvordan Norge kan bidra til å fremme trosfrihet i «land der friheten til å utøve egen tro er under press».

Men det var ikke bare ros og råd som utenriksministeren fikk til svar. Tvert imot ropte forskerne Kari Telle og Ellen Emilie Stensrud varsko om farer ved storsatsingen på trosfrihet.

«Det er ikke gitt at økt fokus på religion, tros- og livssynsfrihet, nødvendigvis er det beste verktøyet for å forhindre diskriminering og forfølgelse av religiøse minoriteter. .. Arbeidet for å fremme tros- og livssynsfrihet kan ha en rekke uheldige og uintenderte effekter», advarte Telle i en panelsamtale på tampen av dagen.

Men da var Ine Eriksen Søreide og politikerne gått.

LES OGSÅ: Norge søker nye trosfrihets-allianser

Reagerer på skifte i retorikk og signaler

I salen satt derimot tre andre forskere: Iselin Frydenlund, Gina Lende og Helge Årsheim, som har forsket på feltet i en årrekke. Nå slutter de seg til advarselen fra konferansen.

Vårt Land har intervjuet alle fem. De utdyper og supplerer bekymringsmeldingen fra konferansen.

Alle forsker i grenselandet mellom politikk og religion (se faktaboks). De fire kvinnene er eksperter på land som Myanmar, Indonesia og Nigeria.

Ingen kritiserer spesifikke prosjekt UD bevilger penger til. De reagerer snarere på et skifte i retorikk og signaler fra utenriksministeren og sentrale politikere som engasjerer seg på feltet – slik som ledelsen i stortingsgruppen for trosfrihet, Abid Q. Raja (V) og Kjell Ingolf Ropstad (KrF).

I lys av dette vekker kraftsatsingen på trosfrihet bekymring:

– Det er en bekymring for at det politiske Norge dreier i en bestemt retning og at UD følger med uten å se fallgruvene, sier Iselin Frydelund.

LES OGSÅ: Trosfrihet under stadig større press

Kritisk søkelys på internasjonal trend

Går virkelig an å være kritisk til trosfrihet? Det er ikke det dette handler om, svarer forskere som Frydenlund. «Alle» er for det. Ekspertene frykter derimot:

• Amerikanisering

av norsk menneskerettspolitikk.

At norske politikere ikke ser hvor politisk betent trosfrihet er.

I senere år har forskere rettet kritisk søkelys mot den stadig mer sentrale rollen arbeid for trosfrihet får i vestlige staters innsats for å løse konflikter og problemer i andre land. Lobbygrupper som presser på for slik satsing, og velmenende organisasjoner som gjennomfører den, har også havnet i søkelyset.

«Det er en kraftfull fortelling som sirkulerer i den globale politikken som ser religion og religiøs forfølgelse som årsaker til voldshandlinger, og som foreskriver arbeid for religiøs frihet som respons», skriver en av foregangsfigurene for denne kritikken, professor Elizabeth Shakman Hurd, i Beyond Religious Freedom.

LES OGSÅ: Politisk innsats mot religiøs forfølgelse kan skape det man prøver å hindre. hevder forsker

Frykter Norge går i amerikansk retning

Hvis Norge er på vei i denne retningen, så bryter vi med norsk og europeisk menneskerettstradisjon, mener flere av dem Vårt Land har snakket med.

Den sterke vektleggingen av trosfrihet som enkeltrettighet har vært særlig fremtredende i USA. Der snakker politikere på tvers av partigrensene gjerne om trosfriheten som den første rettigheten – first right.

– På konferansen beskrev for eksempel Kjell Ingolf Ropstad trosfrihet som «kanarifuglen i gruven». Det er en vanlig begrepsbruk i USA, der man ser trosfriheten som en målestokk for hele menneskerettighetssituasjonen i et land, sier Gina Lende.

Den tradisjonen «bærer galt av sted», mener hun, for det «finnes ingen forskningsmessige belegg for at trosfrihet er den viktigste målestokken eller løsningen».

– Det tar dessuten trosfriheten ut av sin kontekst – det helhetlige menneskerettighetssystemet.

Hun får støtte fra Helge Årsheim, som har fulgt med på ordlyden i norske politiske dokumenter på feltet over tid. Han mener det har skjedd et skifte siden den rødgrønne regjeringen først startet sin satsing på vern av religiøse minoriteter.

– Tyngden er flyttet fra vernet av sårbare minoriteter til en mer spisset satsning på trosfrihet. Det vrir oppmerksomheten bort fra det bredere ikke-diskrimineringsarbeidet, som er en norsk paradegren, sier Årsheim.

LES OGSÅ: Får 24 millioner til trosfrihetsarbeid fra UD

– Kan gjøre vondt verre

Den amerikanske linjen gir både feil diagnose og medisin – og det kan være farlig, mener flere av ekspertene.

Én ting er hvorvidt problemene trosfrihet skal løse faktisk handler om trosfrihet, eller snarere andre former for diskriminering. Én annen ting er hva som skjer på bakken når man anvender trosfrihet som medisin.

Myanmar og den sterkt diskriminerte Royhinga-minoriteten kan tjene som eksempel:

«UD tolker rohingya-krisen som et spørsmål om trosfrihet, og ifølge dem er det økt trosfrihet som vil kunne bedre rohingyaenes situasjon», skrev Frydenlund og Årsheim i en kronikk i Morgenbladet før konferansen.

– Går vi inn som internasjonal aktør og definerer konflikter og problemer i Myanmar som et trosfrihetsproblem, slik Donald Trumps administrasjon eksplisitt gjør, kan vi på sikt skape mange problemer og gjøre dem mer religiøse enn de egentlig er, sier Frydenlund, som forsker på buddhistiske nasjonalister i militærdiktaturet sørøst i Asia.

– I Myanmar er det mange aktører – kristne, muslimske og buddhistiske – som har ulike agendaer og som forstår trosfrihet ulikt. Den buddhistiske majoriteten mener seg utsatt for en islamiseringsprosess, som de trenger å beskytte seg mot. Så kobler de trosfrihet til det.

Hun får støtte fra Myanmar-ekspert Ellen Emilie Stensrud:

– Fronter man rohingya-saken som en trosfrihetssak, styrker det mange buddhisters opplevelse av at internasjonale krefter presser på for å beskytte og fremme islam. Man må være varsom med å tro at trosfrihet løser noe for rohingyane.

LES OGSÅ: Trosfrihet tar av blant folkevalgte og i utenrikspolitikken

Lettvint forhold til trosfrihet

Setter man sammen de ulike poengene fra ekspertene, får man denne overordnede advarselen: Trosfrihet er et politisk ladet begrep. Når vestlige aktører går tungt inn for å fremme trosfrihet i andre land, tolkes det i lys av vestlig, kristelig kolonihistorie. Ofte er begrepet allerede politisk betent på bakken. Resultatet blir fort økt konfliktnivå og mer religiøse motsetninger.

– Jeg er usikker på om utenriksministeren forstår hvor politisert feltet hun slår et slag for er. Det er viktig at hun og UD søker bred kunnskap om de politiske utfordringene knyttet til trosfrihetsspørsmål i ulike sammenhenger, sier Iselin Frydenlund.

– Det virker som en del politikere har et lettvint forhold til trosfrihet, at de ser det som en rettighet som kan brukes til langt mer enn den kan – særlig dette med religionsfrihet som løsningen på «interreligiøse konflikter». Den kjedelige sannheten er at konflikter er veldig sammensatte, sier Gina Lende.

Men hun, Ellen Emilie Stensrud og Kari Telle tror imidlertid at fagmiljøet i UD er kjent med flere av problemstillingene.

– Det er ikke lett å se at det har skjedd en markant kursendring fra en europeisk til en amerikansk tradisjon ennå. Religionsfrihet har alltid vært en kontroversiell og politisert rettighet. Konferansen var et tegn på at UD og norske politikere ønsker å ta noen av dilemmaene mer seriøst enn tidligere, sier Telle.

---

Advarer UD

  • Kari Telle er sosialantropolog og seniorforsker ved Chr. Michelsens Institutt. Hun forsker på religion og religiøse minoriteter i Indonesia.
  • Ellen Emilie Stensrud er forsker II ved HL-senteret og ekspert på Myanmar.
  • Iselin Frydenlund er førsteamanuensis i religionsvitenskap ved MF vitenskapelig høyskole. Hun forsker på buddhisme og politikk i Myanmar og Sri Lanka.
  • Gina Lende er postdoktor i religionsvitenskap ved MF. Hun forsker på religion, konflikt og fredsbygging og er ekspert på Nigeria.
  • Helge Årsheim var inntil nylig postdoktor (nå gjesteforsker) ved Universitetet i Oslos teologiske fakultet. Han har doktorgrad i religionsvitenskap om hvordan religion og trosfrihet forstås i ulike FN-komiteer.

---

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Politikk