Henrik Syse inspireres av barn til å se troen fra knehøyde

Henrik Syse og Hanna Helene Richardsen hadde nettopp vendt tilbake til Norge etter å ha studert sammen i USA. Begge ønsket å engasjere seg i noe de var opptatt av, og som ga mening og inspirasjon. Da Henrik Syse meldte seg til søndagsskoletjeneste etter gudstjenesten i 1992, visste han ikke at han skulle være det 27 år senere.

– Jeg var litt spent før den første samlingen. Der jeg stod med tavla – og ikke så lenge etter med nyanskaffet flanellograf – og fortalte bibelhistorier, var det ikke akkurat teknisk vakkert. Samtidig opplevde jeg at det var rom for litt famling og undring, og at barna var interessert. Jeg har aldri angret på at jeg ble søndagsskolelærer.

LES MER: Dialogpresten tar selvkritikk

Fantasi og undring

Foreldre og andre foresatte er også tilstede når Henrik Syse formidler bibelfortellinger med flanellograf.

– Jeg prøver å smette inn noe som er mest for de voksne også. Vi har svært flinke prester i Fagerborg, men jeg ser ikke bort fra at jeg kan treffe noen som ellers ikke ville ha kommet i kirken.

LES MER: «Traktorgudstjeneste» i Trøgstad

Selv om flanellograf for de fleste forlengst er blitt erstattet med whiteboards og andre tekniske nyvinninger, så har ikke Henrik Syse vurdert å droppe bildefigurene av kartong og filt. Når han, etter hvert som bibelfortellingene skrider fram, plasserer dem på tavlen av flanell, opplever han at de synliggjør historiene.

– Jeg er opptatt av fantasien og undringen rundt store spørsmål, og at det er rom for biologiens og bibelhistoriens fortellinger side ved side. Når jeg for eksempel snakker om skapelsen, så sier jeg ikke at Gud skapte jorda på seks dager. Det holder å fortelle at han skapte den, sier Henrik Syse.

Han legger til at han er nøye med å ha barna med i bibelfortellingene.

– Det var sikkert ofte barn sammen med Jesus og disiplene. Det får jeg frem ved å plassere barn på flanellografen.

Flerkulturelt

Fra å fortelle barn om skaperverket, er ikke veien lang til det han i over 20 år har jobbet med som forsker for Institutt for fredsforskning (PRIO). 53-åringen føler seg heller ikke alene som trosformidler på arbeidsplassen sin.

– Naboen min der, sier Henrik Syse, og peker på en kvinne som sitter bak en glassvegg og skriver, – hun heter Marta Erdal og er spesialist på migrasjon. Hun har fått flere priser, men hun blir også satt pris på som søndagsskolelærer i en katolsk menighet her i byen.

– Og han der, fortsetter Henrik, og peker på et annet kontor som tilhører Gregory M. Reichberg, – han er en av verdens fremste eksperter på Thomas Aquinas, og han har hatt barna sine på katolsk søndagsskole her i Oslo.

LES MER: Lutheranere med pinsefestival

Den største forskjellen på å være søndagsskolelærer i dag og i 1992, mener han er at publikumet er blitt mer mangfoldig.

– Samfunnsstrukturen har endret seg. Barna og foreldrene deres er mer flerkulturelle, og det er blitt større forståelse for andres levemåte og religion.

– Gjør du noe spesielt for at små og store skal føle seg velkommen på søndagsskolen?

– Jeg prøver å gi dem en opplevelse av at de kan være seg selv. Foreldre som er redde for at barna skal være urolige, eller kanskje tisse på seg, kan ta det helt med ro. I kirken er barna velkommen, uansett. Det er god plass for det meste.

Filosofi og musikk

Henrik Syse snakker om tro og filosofi også utenfor kirkerommet og forelesningssalen. Slik han ser for seg at Jesus omga seg med ungdommer, kvinner og menn, mødre og fedre, sikkert også spesielle mennesker som mange ikke gadd å snakke til, ønsker også han å favne bredt med det han har på hjertet.

Hver siste torsdag i måneden har han og Sunniva Gylver ansvaret for en filosofi-kafé i regi av Fagerborg menighet.

– Sunniva og jeg snakker om et filosofisk tema, mens en artist, ofte vår husmusiker «Oddi» Nessa, gjerne stiller opp med sanger som er knyttet til temaet.

Nylig besøkte Henrik Syse Frelsesarmeen i Tønsberg sammen med musikeren Thor-Erik Fjellvang og sangeren Anne Vada. Det er heller ikke lenge siden han og musikeren Wolfgang Plagge besøkte 35 pensjonister på Lia gård. Han har også hatt flere kirkekonserter med sin gode venn Christian Ingebrigtsen.

– Jeg opplever at folk setter pris på det. For mange er nok det talte ord i kirken mest forbundet med prekener og prester, men nettopp derfor kan det være greit å vise andre stemmer også.

Engasjement og ambivalens

Henrik Syse opplever at frivillighetsarbeidet hans også er inspirerende for hans eget forhold til troen – og til Gud.

– I møte med barna og deres umiddelbare reaksjoner, får jeg se troen og teologien fra knehøyde. Det inspirerer meg. Det er viktig å være engasjert i sitt eget engasjement, ellers blir det fort veldig tørt, sier han.

LES MER: Dette kan bli viktig for homofile i kirken

Hans eget trosengasjement skjøt fart da han begynt på KG (Kristelig Gymnasium) i Oslo.

– KG var definitivt ingen «trosghetto», som enkelte trodde på den tiden: I klassen min var det, i tillegg til flere kristne, også agnostikere og ateister. Lærerne vi hadde var dyktige og reflekterte, og de presenterte troen på en saklig og direkte måte. Samtidig som de tok sin kristne tro på alvor, var det rom for tvil og undring.

Henrik Syse mener menneskene ikke bare trenger en tro, men også ambivalensen rundt troen.

– Sokrates sa at det gjorde ham klok å innrømme det han ikke visste. Kirken er et sted for nettopp det.

Følelser

Fredsforskeren og filosofen har ikke problemer med å forstå at kristentroen for mange er knyttet til følelser.

– Følelsene kan ikke skilles fra det intelektuelle. Arne Johan Vetlesen, som er professor i filosofi ved Universitetet i Oslo, er blant dem som har minnet om at følelsene åpner oss for tilværelsen, og at moralen ikke bare har sitt opphav i fornuft, men også i følelser. Jeg er helt enig med ham.

Derfra er det et stykke til kristen karismatikk, mener han. For ikke lenge siden talte han i Filadelfiakirken i Oslo, hvor en begeistret tilhører plutselig ropte «halleluja, broder!».

– Jeg er nok høykirkelig av temperament, men det var likevel en storartet tilbakemelding. Det var engasjement og innlevelse. Problemet med karismatikk er hvis følelsene bare går oppover, og man slutter å stille spørsmål, slutter man å være ettertenksom, sier Henrik Syse. Vi trenger ettertenksomheten! Også på søndagsskolen.

---

Henrik Syse

• 53 år. Gift med Hanna Helene Richardsen. Fire barn.
• Forfatter, foredragsholder og seniorforsker ved PRIO (Institutt for fredsforskning). Professor II ved Bjørknes Høyskole. Doktorgrad i etikk fra Universitetet i Oslo.
• Nestleder i Den Norske Nobelkomité.
• Er engasjert i Fagerborg menighet i Oslo, blant annet som søndagsskolelærer.
• Mottok Bibelprisen i 2011.
• Favorittartister er The Beatles og The Beach Boys.

---