Hellig by, dype følelser

Ikke bare jøder i Israel og palestinere går inn med brennende engasjement fra hver sin kant. Også blant kristne og politikere i Norge deler man seg i to fronter, selv om bare et fåtall støtter Trumps linje med å anerkjenne Jerusalem som Israels hovedstad og flytte den amerikanske ambassaden dit.

LES OGSÅ: – Vil knuse alt fredshåp

KrF-støtte

Lederen for Israels venner på Stortinget, KrFs veteranpolitiker Hans Fredrik Grøvan, mener at nå må også Norge vurdere å følge USA og flytte vår ambassade til Jerusalem. Slikt vekker gjenklang i store deler av den mest bibelkonservative, norske kristenheten, som nærmest betrakter Jerusalem som et religiøst mirakel, med sin tretusenårige historie som sentrum for jødisk og kristen tro.

Mindre vekt legger de på byen som den tredje viktigste innen islam, etter Mekka og Medina.

Imidlertid går både ledelse og brede lag av den norske «folkekirken» mer i takt med pave Frans, som i går oppfordret alle parter til å respektere og opprettholde Jerusalems «status quo». Også politiske ledere fra Ankara til Brussel og Beijing advarer mot Trumps ufølsomme linje overfor palestinernes ambisjoner om å etablere sin framtidige palestinske hovedstad i Øst-Jerusalem.

LES OGSÅ: Ber Trump lytte til englesangen

Siden 1967

I realiteten har Jerusalem fungert som Israels hovedstad siden de under seksdagerskrigen i 1967 erobret hele byen, som så ble annektert. Israel oppfylte dermed målet til landets første statsminister, David Ben-Gurion, som i desember 1949 besluttet å flytte den nyetablerte jødiske statens hovedstad til den symboltunge byen der de kontrollerte den vestlige delen, mens Jordan hadde kontroll i øst.

Flere av Ben-Gurions regjeringskolleger motsatte seg flytting. Finansminister Eliezer Kaplan mente det var «et fatalt feilgrep og en unødvendig provokasjon av USA». Etter mye tvil hadde nemlig USAs president Harry Truman året før gått inn for å anerkjenne den jødiske staten, tross sterke advarsler ikke minst fra sin respekterte utenriksminister George C. Marshall.

LES OGSÅ: Norsk kultur etterspurt i Israel

Stadig utsatt

Med Ben-Gurions grep hindret Israel den internasjonalisering av Jerusalem som FN hadde lagt opp til i 1947. Først i 1995 vedtok Kongressen å flytte USAs ambassade dit, noe senere presidenter har utsatt, av frykt for eksplosive skadevirkninger i en av verdens mest brennbare regioner.

Problemet for Israel er at Øst-Jerusalem folkerettslig er et okkupert område, der en stor palestinsk befolkning har sterke historiske røtter. Derfor var dette blant de tunge stridspunktene som ble utsatt da Norge i 1993 var pådriver for Osloavtalen.

Siden har internasjonal forståelse vært at partene må bli enige om Jerusalems status i forhandlinger. Man har sett for seg et delt Jerusalem som hovedstad for henholdsvis Israel og Palestina, med Gamlebyen og den religiøst hypersensitive Tempelhøyden som nøytralt område på grunn av viktigheten for alle de tre abrahamittiske religionene.

Stor risiko

Donald Trump er behørig informert, også fra egne medarbeidere, om risikoen ved den symboltunge erklæringen han kom med onsdag. Palestinerne har varslet motstand og kamp, islamistene i Hamas kan se fram til økt oppslutning, og særlig i den muslimske verden er fordømmelsen unison og opphetet.

Det kan utløse vold og intifada, slik Jerusalem-strid har gjort før, og det vil forsterke farlige konfliktlinjer internasjonalt.

Den store triumfatoren på kort sikt er Israels korrupsjonsetterforskede statsminister Benjamin Netanyahu. Gleden kan imidlertid bli kortvarig, dersom desperate palestinere slipper løs vold og terror mot israelske borgere, og Israels nye venner i Riyadh og Kairo igjen vender seg bort.