Nyheter

Heksebrenning vant religiøse tilhengere

Vår tids politiske dragkamper kan hjelpe oss til å forstå hekseprosessene bedre, mener amerikanske forskere. – Teologiske endringer en viktigere årsak, sier norske hekseforskere.

«I USA bruker republikanere og demokrater mest tid på å drive valgkamp i vippestater, for å overbevise usikre velgere som kan avgjøre valgresultatet. På samme måte la katolske og protestantiske styresmakter hekseforfølgelser til områder der de konkurrerte om tilhengere, for å vinne lojalitet hos ‘usikre’ kristne,» skriver de to amerikanske økonomene Peter Leeson og Jacob Russ ved George Mason University, som nylig presenterte en ny hypotese om hekseforfølgelsene i Europa.

43.000 rettssaker

Forskerne bygger sin hypotese på en analyse av 43.000 hekseprosesser i 21 europeiske land i perioden 1300-1850. Mens 40 prosent av hekseprosessene ble holdt i Tyskland, der reformasjonen oppsto, stod Italia, Spania og Portugal til sammen for kun 6 prosent.

De amerikanske økonomene mener forklaringen er enkel: I 1500-tallets kaotiske, religiøse landskap konverterte flere og flere fyrster til protestantismen, og den katolske kirke prøvde desperat å vinne tilbake terreng. I de sør-europeiske land var oppskriften åpenbar: Inkvisisjonen tvang protestanter til å konvertere til katolisismen, og jaktet også på «falske konvertitter». Forfølgelsen av kjettere møtte ikke motstand fordi katolisismen hadde så stor oppslutning i befolkningen.

I lappeteppet av fyrstedømmer i Nord-Europa, der katolikker og protestanter levde side om side, var situasjonen annerledes. En protestantisk fyrste kunne ikke tvangskonvertere katolikker, uten samtidig å true freden med andre katolske fyrstedømmer. Det fyrsten imidlertid kunne gjøre, var å vise sin veldige makt og innflytelse, blant annet gjennom å forfølge hekser.

– Sør-Tyskland var preget av voldsomme hekseforfølgelser, forteller Rune Blix Hagen ved Universitetet i Tromsø, og nevner Bamberg i Sør-Tyskland, der store deler av den kvinnelige befolkningen ble utryddet mellom 1626 og 1631. Her beskyldte bønder heksene for å ha ødelagt avlingene deres. Rundt 1000 hekser ble henrettet i området, og det ble bygd spesialfengsler som skulle huse hordene med mistenkte. Prosessene stoppet først da bøndene innså at også de sto i fare for å bli stilt for retten, og nektet å gi brensel til heksebålene.

Beskyttelse fra djevelen

Men hvorfor hadde heksebrenninger en slik tiltrekningskraftfor mulige konvertitter? De amerikanske forskerne peker på den voldsomme frykten for djevelen som kjennetegnet 1500-tallets Europa. Frykten for heksene – djevelens representanter på jorden – var dyptgripende. Befolkningen var livredd for uoppdagede hekser som kunne skade dem med sine sataniske evner, og søkte herskere som kunne beskytte dem fra mørke krefter.

– På 1500-tallet sprer djevel-frykten seg gradvis over Europa. Man får en teologi der Satan er mer nærværende, og en apokalyptisk historieoppfatning. Folk tror de befinner seg i de siste dager, og at Gud og Satan aktivt verver rekrutter. Derfor blir det viktig å bekjempe indre fiender som går i Satans virke, sier UiTs Hagen, som mener frykten for dommedag også ble forsterket av de voldsomme konfrontasjonene mellom katolikker og protestanter på denne tiden.

Både katolikker og protestanter forfulgte dermed hekser over en lav sko. Når katolikkene hadde hatt en effektiv forfølgningsperiode, måtte protestantene anstrenge seg for å holde tritt. Hvis ikke ville katolikkene fremstå som en bedre beskyttelse mot heksenes ondskap.

Forskerne beskriver for eksempel hvordan de protestantiske styresmaktene var «imponerte over katolikkenes innsats» i hekseprosessene i Køln i 1628, og derfor bestemte seg for «å forfølge flere hekser i 
Wortheim».

«Ikke helt korrekt»

Hverken Gilje eller Hagen er enig i de amerikanske forskernes konklusjoner.

– Selv om sterk religiøs rivalisering kan ha bidratt til å forsterke hekseforfølgelsene, er det riktigere å si at hekseprosessene var en av de få tingene katolikker og protestanter faktisk var enige om på denne tiden, sier Hagen. Han mener hekseprosessene kan forklares med en endring i det teologiske grunnsynet i Europa, både blant katolikker og protestanter.

– Forestillingen om at den siste tid var kommet spredte seg i teologiske miljøer i kjølvannet av svartedauden. Man var redd for en ny, europeisk krise, fortsetter han.

Han mener at hekseforfølgelsene først og fremst preges av lokale årsaker og individuelle aktører.

– Et godt eksempel er Finnmark, som er det stedet i Europa der det var flest henrettelser av hekser per innbygger. Her var det lokale «entreprenører» som utnyttet en svak statsmakt, og var villig til å sette i gang store forfølgelser på vegne av en livredd befolkning.

Av en befolkning på 3000 mennesker ble 70 hekser brent i Finnmark, de fleste av dem i området rundt Varanger-fjorden. Til sammenligning ble 1000 hekser brent i Frankrike, der befolkningen var 20 millioner på denne tiden. Andelen var altså mye større i Finnmark.

Mangelfull

Nils Gilje mener tallene fra Finnmark viser mangler i den amerikanske studien.

– Man kan ikke telle antall hekseprosesser i absolutte tall, uten å ta hensyn til befolkningstetthet. Det området der det skjedde flest hekseprosesser, var også det området der befolkningstettheten var størst.

Gilje peker på hekseforfølgelsene i Skandinavia som et eksempel på at økonomene tar feil.

– I Skandinavia var det ingen konkurranse mellom katolikker og protestanter på denne tiden, og likevel var forfølgelsen intens i både Norge, Sverige og Danmark.

Lokalt betinget

Også Gilje mener derfor årsaken til hekseforfølgelsene er mer lokalt betinget.

– I den protestantiske verden ønsket styresmaktene å ta et oppgjør med magi og overtro, samtidig som frykten for trolldom spredte seg i befolkningen. Vi kan sammenligne det med vår tids frykt for terrorisme. Folk var livredde, og følte seg trygge når heksene ble eliminert, sier Gilje.

– Hvilken påvirkning hadde Luther og reformasjonen på hekseforfølgelsene, Hagen?

– I tiden etter reformasjonen fikk man et sterkere fokus på den rene lære, og på å utrydde fiender av den rette religion. Dette kom blant annet av luthersk ortodoksi, noe lovene mot trollfolk som ble innført i Skandinavia er et godt eksempel på.

Les mer om mer disse temaene:

Ingeborg Bergem

Ingeborg M. Bergem

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter