Hardner til 
om bistand

Bistandsdirektoratet Norad fordeler hvert år rundt to milliarder kroner til frivillige, norske ­bistandsorganisasjoner. Nå varsler Norad-direktør Jon Lomøy hardere kamp om midlene.

– I likhet med mange andre samfunnsaktører må de frivillige organisasjonene som driver med bistand være forberedt på raskere omstillingstakt framover.

Mindre bistand

Norad-­direktøren viser til at den globale ­bistanden har stått stille på rundt 135 milliarder dollar årlig i flere år. Samme scenario venter han i Norge:

– Med lav økonomisk vekst og et bistandsnivå som allerede ligger på 1 prosent, vil vi ikke framover se den sterke veksten i ­bistandsvolumet som vi har hatt i en årrekke. Og når budsjettene ikke øker, vil konkurransen også bli hardere om de bistandsmidlene som kanaliseres via frivillige organisasjoner, sier Lomøy.

Mange avslag

Den nye trenden er synlig allerede. Av 63 norske organisasjoner som i år har søkt om å få del av 620 millioner Norad-kroner, får bare 18 tildelt midler.

– Vårt mål er å fordele kronene så de får best mulig utviklingseffekt. De beste organisasjonene får mer støtte enn før, de svakere får mindre, sier Lomøy.

For første gang har Norad tatt i bruk en ny metode som på 17 ulike parametre måler hvor gode organisasjonene er.

– Det skal være en klar sammenheng mellom hvilken kvalitet organisasjonene har, og hva de får i tilskudd, sier Norad-­sjefen.

Kirkens Nødhjelp

I denne runden ble 12 organisasjoner målt. Best ut kommer Kirkens Nødhjelp med 82 poeng, foran Norsk Folkehjelp (80). Avstanden er stor ned til de dårligste: Norges Idrettsforbund (53) og Norsk Sykepleierforbund (50).

– Det er betryggende at de største og antatt beste organisasjonene skårer høyest. Det er de som gjennom år har fått mest penger. Det ville vært ­vesentlig større grunn til bekymring hvis de mindre organisasjonene som ikke har bistand som sin primæroppgave, skåret best, sier Lomøy.

Effekten er imidlertid klar: Kirkens Nødhjelp og Norsk Folke­hjelp får en økning på rundt 15 prosent i sine tilskudd, mens Norges Idrettsforbund og Norsk Sykepleierforbund må tåle kutt på 10 prosent.

Lokalkunnskap

Som viktige kriterier for tildeling av støtte, peker Lomøy på solid lokalkunnskap, gode utviklingsanalyser og evne til å håndtere risiko som korrupsjon og misbruk av ­bistandspengene.

– Vi ser dessuten på hvordan de samarbeider med partnere i sør, og evnen til å styrke sivilsamfunnet der. Men viktigst av alt er at organisasjonene kan ­dokumentere at de har oppnådd gode resultater av sitt arbeid.

Lomøy poengterer at de frivillige organisasjonene spiller en viktig rolle for å beholde engasjementet og oppslutningen om norsk bistand, blant annet gjennom medlemsaktivitet og egne, innsamlede midler.

Kvaliteten avgjør

Norad-direktøren ser ikke som noe mål i seg selv å redusere antall norske organisasjoner som får støtte til å drive utviklingsarbeid i sør. Det er kapasiteten til å skape utvikling som skal være avgjørende.

– Det skal ikke bare være plass til de store og bredt ­anlagte aktørene. Mer nisjepregede og mindre organisasjoner skal også kunne få tilleggsmidler over ­bistandsbudsjettet til å drive ­utviklingsarbeid, sier Lomøy.

For organisasjoner som skårer lavt på den nye Norad-rangeringen, håper han det vil anspore endringer for å kunne levere bedre bistandsarbeid.