Harde fronter

– I dag er hver lille debatt om abort, enten den dreier seg om reservasjonsrett eller betenk­ningstid, en arena for voldsomme følelser og angrep, sier Kristin Clemet, leder i tankesmien Civita.

Tirsdag denne uken lanserte Kristelig Folkepartis programkomité førsteutkastet til partiets nye stortingsprogram.

I utkastet foreslår KrF at kvinner som ønsker å ta abort, må ta obligatorisk betenkningstid i ett til to døgn før aborten kan gjennomføres.

Det har satt sinnet i kok hos mange. Partisekretær i SV, Kari Elisabeth Kaski, anklaget KrF for å sende «kvinner i skammekroken». Statsminister Erna Solberg gikk til slutt ut og tok avstand fra utkastet til KrF. Og på Facebook ble siden «Nei til KrFs skamdag –ja til selvbestemt abort» opprettet. Den har allerede fått 3.000 medlemmer.

ANALYSE: «Slutt på glade glis i sentrum»

Alt var bedre før

Clemet ­mener debattklimaet var bedre på 90-tallet. Den gang kom hun med en uttalelse knyttet til abort og ble invitert til debatt i NRK mot daværende SV-politiker, Kristin Halvorsen.

– Jeg var sikker på at hun ville­ gå i strupen på meg, men det gjorde hun ikke. Hun var klar på at dette ikke var den samme abortdebatten som hadde foregått på 70-tallet. Det resulterte i flere gode og konstruktive debatter, men i dag er vi tilbake til de gamle og harde frontene igjen, sier Clemet.

– Hvorfor det?

– Jeg vet ikke, men det er tydelig at dette er et tema som vekker sterke følelser.

BERIT AALBORG KOMMENTERER: «KrFs frykt kan hindre færre aborter»

Relansering

Sist abortdebatten raste, var da regjeringen våren 2014 foreslo å gi leger mulighet til å reservere seg fra å henvise til abort.

– Den saken engasjerte enormt. Jeg tror fortsatt at mange har den friskt i minne og derfor reagerer de kraftig på forslaget til KrF, sier Kari Elisabeth Kaski, partisekretær i Sosialistisk Venstreparti (SV).

– Du har selv fått kritikk for din ordbruk. Hvorfor er det nødvendig å gå så hardt ut?

– Fordi jeg er utrolig opptatt av at vi ikke uthuler kvinners rett til fri abort gjennom forslag som gjør det vanskeligere å utføre en abort. Derfor er det riktig å gå hardt ut og si klart ifra når slike forslag kommer på bordet.

LES MER: «Omkamp om abortretten i USA»

Misstenkeliggjøring

Erik Lunde er leder av KrFs tenketank Kristendemokratisk Forum, og har vært med på å utforme programforslaget. Han synes det er vanskelig å reise en debatt 
om abort uten å bli mistenkeliggjort.

– Alle som har forsøkt å reise­ en debatt de siste ti årene om sorteringssamfunn, reservasjonsrett eller andre deler av abort­loven, blir møtt med ­anklagen om at de er ute etter å frata kvinner retten til selvbestemt abort. Det oppleves som urettferdig og påvirker debattklimaet.

Han etterlyser mer respekt, personlige valg og følelser.

– Debatten blir ofte unyansert. Det er ikke rom for å føre en samtale med lav innestemme­ om hvordan vi skal møte de ­dilemmaene som abort byr på.

JANNE MATLARY: «Det er en absurd logikk som ligger til grunn for fosterreduksjon»

Unge stemmer.

Med reservasjonsdebatten i 2014 ble også mange unge stemmer engasjert i debattspørsmålet.

– Alle generasjoner har rett til å diskutere og fordype seg i spørsmål som er knyttet til liv og død, også hvis de er blitt ­debattert ­tidligere. Det er et dårlig argument å si at: «Denne kampen 
har vi alt utkjempet, dere var bare ikke født», sier Kristin Clemet.

Også KrFs Erik Lunde mener at de nye generasjonene må fortsette debatten.

– Dagens medisinske teknologi gir oss nye muligheter som ikke fantes da abortloven ble skrevet. I dag er det mulig å sortere bort mennesker med bestemte egenskaper, og det er en utvikling som mange synes er problematisk, uavhengig av hva man mener om retten til selvbestemt abort.