– Har uttømt 
sitt utopiske ­potensial

Direktøren ved Arena Senter 
for Europastudier mener at sosial­demokratiske partier delvis er offer for en velstandsutvikling de selv har lagt mye av fundamentet til:

– Sosialdemokratiet i Nord-Europa har utviklet brede 
velferdsordninger og samtidig langt på vei uttømt sitt 
utopiske potensial. Det kommer ikke lenger store reformer derfra, det er liten evne til nytenkning og utvikling av et program som representerer 
noe alternativ til dagens 
rådende nyliberalisme. Slik sett har høyrepartiene lett match, sier Eriksen.

LES ANALYSEN: Sosialdemokrater mister makten

Misnøyepartier

Han på­peker at den deregulerte og globaliserte økonomien har ­bidratt til å utvikle et to-tredje­delssamfunn med framgang for de rike og middelklassen, som i mindre grad ser seg tjent med å stemme solidarisk og sosialdemokratisk. Fagorganiseringen synker og blant de mindre bemidlede stemmer mange på misnøyepartier på ytterfløyene.

– Vi er på et vis alle blitt 
sosialdemokrater, men i Nord-Europa kan det se ut som sosial­demokratiets gullalder er over hva gjelder politisk makt. De styrende partiene har 
beveget seg mot sentrum. I Norge er det lenge siden Høyre var noen trussel mot velferdsstaten, og i land som Storbritannia og Danmark har de 
sosialdemokratiske partiene gått langt i retning tradisjonell høyrepolitikk. Det sosialdemokratiske prosjektet har gått fra å være internasjonalt og universalistisk, til å bli nasjonalistisk, sier Eriksen.

LES OGSÅ: – Bare ­slipset ­forskjellig

Høy ledighet

Tilbakegangen 
kan virke overraskende i et 
Europa som i årevis har slitt med høy ledighet og kutt i velferdsordninger, som er sosial­demokratiske kjernesaker.

– De siste års tilbakegang skyldes også at mange sosialdemokratiske partier satt med makten da finanskrisen slo inn i 2008. Det var klart for vel­gere i land som Spania, Portugal 
og Hellas at dette var en krise som også hadde sine årsaker i innenlands vanstyre. I 
Spania ledet den sosialdemokratiske regjeringen an en 
byggeboom uten bærekraft, mens det sosial­demokratiske regjeringspartiet Pasok i Hellas 
var bundet opp i klient­interes­ser, sier Eriksen.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Lederkrise

Påfallende er også dagens mangel på 
visjonære sosialdemokratiske frontfigurer som Willy Brandt, Olof Palme, Bruno Kreisky eller Gro Harlem Brundtland. Tony Blair ble den store stjernen i nyere tid med tre valgseiere, men det var på et program som lignet mer på norske Høyre enn på Arbeiderpartiet.

– Når sosialdemokratiske partier ikke har greid å vinne tilslutning i en tid med stor og økende ledighet, har det også mye med dårlig lederskap å gjøre. Sosialdemokratene har ikke utviklet en politisk filosofi 
– og de har ikke lenger 
instrumentene – til å møte 
problemene med overmek­tige finansmarkeder, tap av 
arbeidsplasser og sviktende 
skatteinngang som følge av globaliseringen, påpeker Eriksen.

Han tror det er større sjanse for at sosialdemokratiske partier kan vokse sør i Europa. Både nykommerne Podemos i Spania og Syriza i Hellas er eksempler på nye partier som langt på vei står for sosialdemokratiske verdier, og de er ikke belemret med korrupsjonsanklager.