Har tro på en mangfoldig organisasjon

Det er sommer i sør i dobbel betydning i Grimstad denne uken. Tirsdag åpnet Normisjon sitt årlige sommerstevne og onsdag satt også generalforsamlingen i gang i strålende solskinn. Omtrent 750 mennesker er samlet på Bibelskolen i Grimstad for å drøfte hva slags retning en av Norges største misjonsorganisasjoner skal ha videre.

Noen av de viktigste sakene på årets program er identitet, økonomi og misjon. I tillegg skal et nytt landsstyre skal velges.

– Vi har hatt en bred identitetsprosess gjennom 2017 som har sagt oss mye om hva vi vil. Vi vil barn og unge, vi vil misjon og vi vil fellesskap. Dette er kombinert med at vi har en svært utfordrende økonomisk situasjon med et stort underskudd. Derfor blir nok dét hovedsaken: Hvordan vi skal vi finne veien til å gjøre det vi vil, sier Normisjons generalsekretær Anne Birgitta Langmoen Kvelland.

LES OGSÅ: Starter kristent skolearbeid

Underskudd

Normisjon hadde i fjor et underskudd på hele 23 millioner. Dette på tross av at generalforsamlingen i 2015 bestemte at organisasjonen skulle være i balanse i løpet av de neste tre årene.

– Det går ikke an å snakke seg fra den økonomisk vanskelige situasjonen vi står i. Den er nok på mange måter et resultat av en dårlig tradisjon i misjonsbevegelsene: At man hele tiden må gi mer. Men før man kan gi er man nødt til å forvalte det man har fra før. Det er smertefullt for en misjonsorganisasjon, fordi det rammer de vi minst ønsker det skal ramme, sier Tormod Kleiven, avtroppende landsstyreleder i Normisjon.

Vårt Land skrev forrige uke om at Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM) utfordres med tanke på forholdet mellom betalt arbeidskraft og frivillighet i en økonomisk vanskelig tid. Det gjelder også Normisjon.

– Økonomien blant folk flest tilsier at vi aldri har hatt bedre forutsetninger for å kunne drive misjon enn i dag, samtidig som muligheten til å investere fritid i kirke og misjon også er mer utbredt. Her er det da et misforhold vi må finne ut av, mener Kleiven.

Mangfoldig

I 2001 ble Normisjon satt sammen av Det norske lutherske indremisjonsselskap og Den norske santalmisjon. Det har ikke bare vært lett å finne en felles identitet basert på sterke indre- og ytremisjonstradisjoner.

Nils Terje Lunde har doktorgrad i teologi og er aktiv i Høybråten bedehus. Han har hatt flere styreverv i Normisjon og ser at organisasjonen står overfor store utfordringer fremover.

– Det er et enormt mangfold. Her finner man både store frikirkemenigheter som IMI-kirken og nisjeforeninger fra gamle Santalmisjonen. Alle disse er egentlig definert som lokalforeninger. En gammel santalmisjonsforening bestående av ti personer er egentlig det samme som IMI-kirken. Derfor er de nødt til å organiseres som et mangfold.

Lunde mener derfor de sentrale styringsmulighetene er relativt begrenset.

– Det kan også bli økonomisk utfordrende etter hvert, om man ikke klarer å reise midler til fellestiltak. Å ha tilstrekkelige sterke nok regionale og sentrale ledd er ingen selvfølge i en slik mangfoldig og lokalstyrt organisasjon.

LES OGSÅ: 150 år med misjon – stadig færre misjonærer

To ting på en gang

Generalsekretær Kvelland har tro på den lokale eierskapsfølelsen, men understreker at en organisasjon må ha en felles ledelse for å sette retning.

– I treårsmeldingen skriver dere at dere har arbeidet for å styrke den felles tilhørigheten i organisasjonen. Hvor samlet opplever du at Normisjon er i dag?

– Det kommer an på hva man spør vi er samlet om. Vi er ganske samlet om at vi vil være én bevegelse sammen og om visjonen vår: Jesus Kristus til nye generasjoner og folkeslag. Men så er vi veldig mangfoldig i arbeidet vi holder på med og alle enheter er selvstendige, svarer Kvelland.

Hun understreker at Normisjon først og fremst er en bevegelse.

– Men så må vi være en organisasjon for å bygge opp under den bevegelsen. Vi har mange ansatte, store overføringer og ting må gå ordentlig for seg og kvalitetssikres. Å være de to tingene på én gang er utfordrende, men veldig viktig.