Nyheter

Har overtatt venstresidens argumentasjon

Når likestillingsforkjempere på høyresiden kaller hijab for et kvinneundertrykkende plagg, gjør man det samme de anklager venstresiden for: Å bestemme når andre kvinner er undertrykket, mener flere forskere.

– Tydelige stemmer i Frp og deres velgergruppe vil ha definisjonsmakten over hva hijaben symboliserer. Her definerer man det religiøse hodeplagget nesten kategorisk som et kvinneundertrykkende plagg, sier Beatrice Halsaa, professor i kjønnsforskning ved Universitetet i Oslo.

Noen få uker før valget er det nok en gang det religiøse hodeplagget hijab som står i sentrum av samfunnsdebatten. Etter at det ble kjent at NRKs programlederprofil Faten Mahdi al-Husseini bruker hijab, har NRK mottatt rekordmange klager.

Halsaa mener flere politikere, blant annet integreringsminister Sylvi Listhaug, slår politisk mynt på debatten. Man bruker anledningen til å vinne definisjonsmakten over hva sjalet symboliserer.

– Det er underlig å høre Listhaug med så stor selvsikkerhet slå fast at skautet er undertrykkende, når mange av de som bruker det hevder det motsatte. Det virker på meg som hun har lukket ørene helt for muligheten, sier Halsaa.

LES OGSÅ: NRK beskyldes for å fremme ekstremisme

Definisjonsmakt

Den tradisjonelle feminismen er sterkt assosiert med venstresiden. Ofte har den blitt beskyldt for å ha monopol på definisjonen over hva som er undertrykkende.

Kvinner som foretrekker å være hjemme med barn eller jobbe deltid har fått høre at valgene deres er lite kvinnefrigjørende, og symptomer på strukturell kvinneundertrykking - til tross for at kvinnene selv hevder de tar frie valg.

Men høyresidens likestillingsforkjempere kommer dem til unnsetning. De advarer mot å redusere hjemmeværende mødre til undertrykte kvinner, og fremholder valgfrihet som et sikkert tegn på frigjøring.

Gjør høyresidens politikere seg skyldige i det samme man har anklaget venstresiden for, når politikere som Listhaug definerer hijab som et kvinneundertrykkende plagg, spør Vårt Land.

– Ja det vil jeg si meg enig i, svarer Halsaa.

– Nærhet til gud

– Jeg skjønner ikke hvorfor vi ikke selv får ha definisjonsmakt over hva hijaben symboliserer, sier sosiologistudent Fatema al-Musawi.

Ved siden av studiene sitter hun i universitetsstyret i Stavanger og i sentralstyret til Norsk Studentorganisasjon. I tillegg er hun ungdomskoordinator i Kirkelig Dialogsenter og har vært leder for Alna AUF.

Dessuten er hun muslim. Med hijab. Derfor hevder mange hun er undertrykt.

Tidligere denne uken stilte hun i debatt i Dagsnytt Atten mot Hege Storhaug i Human Rights Service. I debatten hevdet Storhaug at hijab er «det fremste symbolet i det offentlige rom på totalitær ideologi».

På spørsmål fra programlederen om hvordan man da skal forstå kvinner med hijab som står opp for likestilling, svarer Storhaug at man ikke kan definere innholdet i hijaben selv.

Al-Musawi forteller at hun opplever slike argumenter som urettferdige.

– Jeg bruker sjalet fordi det gir meg en nærhet til gud. Jeg skjønner ikke hvorfor man ikke lytter til voksne kvinner som forteller om hvorfor de tar sine valg, sier hun.

LES OGSÅ: Kirkelig dialogsenter: Bekymret for norsk muslimfrykt

Frp-retorikk

Studentlederen bekrefter at hun ser en økende tendens til å definere alle kvinner i hijab som undertrykte, og at slike påstander særlig kommer fra debattanter «langt ut på høyresiden».

– Jeg skulle gjerne hatt mer dialog og mindre krangling med mine meningsmotstandere. Men i stedet hører vi at Carl I. Hagen vil forby hijab for offentlig ansatte i Oslo, og Sylvi Listhaug som tror man løser alle verdensproblemer ved å forby barnehijab.

I kjølvannet av debatten rundt hijabbruk i NRK gikk integreringsminister Sylvi Listhaug ut med en oppfordring om å behandle kvinner som bruker hijab med respekt.

I en e-post til Vårt Land understreker hun samtidig at hodeplagget i hennes øyne er kvinneundertrykkende.

– I mine øyne er det et kvinneundertrykkende plagg. Jeg mener at voksne kvinner derimot må kunne bestemme selv om de vil bruke det eller ikke så lenge det ikke står i veien for yrkesdeltakelse, sier Listhaug.

– Tror du på de kvinnene med hijab som sier de ikke føler seg undertrykket?

- Som sagt legger jeg meg ikke opp i om voksne kvinner har på seg hijab eller ikke, så lenge de aksepterer våre verdier, kommer i arbeid og blir integrert.

– Kan hijab være et symbol på feminisme, slik du ser det?

- Nei. I manges øyne er det et kvinneundertrykkende plagg som er brukt for å skjule håret og skjønnheten til en jente for ikke å friste menn. Det synes jeg ikke noe om. I et moderne, likestilt samfunn må alle jenter ha rett til å kunne la håret flagre fritt.

LES OGSÅ: – Negative oppslag fremmedgjør muslimer

Snakker på andres vegne

Cecilie Thun har forsket på feminisme og religion ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning ved UiO. Hun mener man absolutt kan trekke en parallell mellom beskyldninger som venstre-feminismen har blitt møtt med, og den retorikken blant annet Frp bruker over for kvinner med hijab.

– Man snakker på vegne av muslimske kvinner og gir dem ikke aktørskap i sitt eget liv. Det virker ikke som man er interessert i å gå inn i en dialog med dem, sier Thun.

Hun mener hijabdebatten i stor grad generaliserer muslimske kvinner, og at den er bygget på en stereotypi av en undertrykt, muslimsk kvinne - basert på enkelttilfeller eller kvinners situasjon i andre land.

– Forskning viser at mange kvinner i hijab forteller en annen historie. Mange bruker sjalet av egen fri vilje og noen ganger brukes det som del av et feministisk prosjekt, forklarer Thun.

– Hva er konsekvensene av å hevde at alle muslimske kvinner med hijab er undertrykte?

– Man lager et skille mellom oss og dem som dekker over alle forskjellene som finnes innad i store grupper. Det er synd å se at kvinner som blir oppfordret til å snakke, får kritikk når de viser seg i samfunnsdebatten.

Les mer om mer disse temaene:

Dana Wanounou

Dana Wanounou

Dana Wanounou er journalist i religionsavdelingen i Vårt Land. Hun har også vært nyhetsleder og debattleder i avisen. Har du tips om saker, send mail til danawano@vl.no.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter